Baden-Württemberg: Gigantisk reduksjon i byråkrati for restauranter!

Baden-Württemberg: Gigantisk reduksjon i byråkrati for restauranter!

Noe skjer i gjestfrihetsbransjen i Baden-Württemberg! Med den planlagte reformen av restaurantloven ønsker den grønn-svarte delstatsregjeringen å redusere den byråkratiske innsatsen for å åpne puber, kafeer og restauranter merkbart. Dette melder SWR. Det nye regelverket slår fast at fremtidige gastronomigründere kun skal rapportere sine planer til ansvarlige myndigheter – det er ikke behov for formell godkjenning. Dette betyr en virkelig lettelse for mange unge gründere som allerede har mistet mye nerver og tid på grunn av det kompliserte byråkratiet.

Lettelsen er en del av et omfattende initiativ fra delstatsregjeringen for å redusere byråkratiet, som også har blitt nødvendig med tanke på de økonomiske vanskelighetene i cateringbransjen i staten. Økende kostnader til mat, personell og energi utgjør store utfordringer for mange bedrifter. En aktuell undersøkelse viser at serveringsbransjen er under stort press på grunn av inntektstap og økte utgifter. I 2023 vil over 3200 serveringssteder allerede ha stengt – behovet er spesielt stort i distriktene.

Byråkratisk galskap satt på prøve

Næringen, spesielt små og mellomstore bedrifter, lider spesielt under de utallige byråkratiske kravene. I følge det Dehoga føderale forening Cateringoperatører bruker for tiden mer enn 14 timer per uke på administrative oppgaver. Dette står i sterk kontrast til hva som ville være nødvendig for en jevn forretningsdrift. Regelverk som allergenmerking eller dokumentasjon av arbeidstid koster ikke bare tid, men også penger: De byråkratiske kostnadene for mellomstore bedrifter i serveringsbransjen utgjør ifølge estimater mellom 12.000 og 60.000 euro årlig.

Misnøyen i bransjen er merkbar. Mange gründere aksepterer hensikten med regelverk, men føler seg ofte overveldet av kompleksiteten og kravene. Et eksempel: For å overholde regelverket må gjestgivere dokumentere kjøleskapstemperaturer på daglig basis, selv om moderne digitale systemer lenge har vært tilgjengelige. Dette viser hvor langt det savner praksis og fører i mange tilfeller til unødvendige belastninger.

Svaret på flommen av byråkrati

Et annet aspekt ved reformen er «én inn, én ut»-prinsippet, som allerede er innført av den føderale regjeringen. Målet er at for hver ny forskrift oppheves en gammel forskrift. Imidlertid er antallet forskrifter for små og mellomstore bedrifter fortsatt høyt, ifølge DIHK ikke lettet tilstrekkelig. Her er det klare krav fra Dehoga: det må reduseres etterlevelseskostnader på problematiske områder og bedre fleksibilitet i arbeidstiden. Forslag som «En inn, to ut» kan hjelpe her.

Reformen av restaurantloven forventes potensielt å appellere til tusenvis av gründere som føler seg oppmuntret til å starte i restaurantbransjen ved å redusere byråkratiske hindringer. Det er definitivt et positivt skritt i riktig retning, for gastronomi er ikke bare en viktig gren av økonomien, men også en del av livskvaliteten for innbyggerne.