Politibetjent under ild: forpurring av straff etter en blodig forbrytelse i Aschaffenburg!

Politibetjent under ild: forpurring av straff etter en blodig forbrytelse i Aschaffenburg!

I januar 2024 skjedde det en sjokkerende blodsutgytelse i Aschaffenburg: en psykisk syk mann drepte to mennesker, og satte dermed hele diskusjonen om forebygging av voldelige handlinger og behandling av psykisk syke mennesker i Tyskland i sentrum. Forbrytelsen hadde imidlertid allerede sine røtter i en hendelse som hadde funnet sted måneder tidligere. I august 2024 skal gjerningsmannen, som da var 28 år gammel, ha angrepet kjæresten sin, kvalt henne og skadet henne med kniv, ifølge tiltalen. Til tross for dette voldelige angrepet, etterforsket ikke politiet saken. Dette reiser spørsmål som statsadvokatembetet i Coburg allerede reiser: Hvorfor ble det ikke tatt skritt for å etterforske trusselen?

En politimann som var involvert i denne saken står nå tiltalt for å hindre straff mens han var på vervet. Ifølge tiltalen skal han bevisst ha forpurret straffeforfølgelsen av den senere gjerningsmannen. Det er mistanke om at han tok den mistenkte i arresten etter angrepet uten å ha fulgt opp med forsvarlig etterforskning. Ved starten av rettssaken kommenterte ikke den 29 år gamle politimannen påstandene, som nå potensielt kan gi ham en fengselsstraff på seks måneder til fem år.

Tidlig intervensjon og forebyggingsprosjekter

De tragiske hendelsene i Aschaffenburg er en del av et større problem som angår samfunnet: Hvordan kan slike voldshandlinger forebygges? I Nordrhein-Westfalen ble for eksempel forebyggingsprosjektet «PeRiskoP» lansert, som har som mål å identifisere personer med risikopotensial på et tidlig tidspunkt. Prosjektet fremmer samarbeid mellom politi, helsemyndigheter, skoler og kriminalomsorgen. Målet er å forhindre at psykisk syke blir oversett i samfunnet og ikke erkjenner farene de kan utgjøre i tide. I diskusjonen om forebygging av voldshandlinger rettes også oppmerksomheten mot dagens stigmatisering av psykisk syke, som ofte fortsatt representerer et hinder for tidlig identifisering. Antallet psykisk syke gjerningspersoner har økt de siste årene, noe økende statistikk viser: I 2022 var andelen psykopatologiske diagnoser rundt 16 % av alvorlige voldsforbrytelser.

En viktig stemme i denne diskursen er det tyske foreningen for psykiatri og psykoterapi, psykosomatikk og nevrologi (DGPPN), som har formulert anbefalinger for forebygging av voldshandlinger i et posisjonspapir. Det understrekes at eksisterende lovvalg bør brukes mer konsekvent uten behov for nye lover. Målet må være å beskytte både beskyttelsen av befolkningen og rettighetene til psykisk syke. Et viktig skritt kan være utvidelse av omsorgsstrukturer, integreringshjelp og sosialpsykiatriske tjenester for å minimere risikoen for voldshandlinger.

Til syvende og sist gjenstår spørsmålet om hvordan lover og sosiale strukturer kan utformes slik at både gjerningsmenn og potensielle ofre blir beskyttet i tide. Med tanke på den aktuelle utviklingen i politimannens sak og mistankene mot den psykisk syke mannen fra Aschaffenburg, er det mye å vurdere og diskutere.