Myrredning i Bayern: Bønder er skeptiske til gjenfukting

Myrredning i Bayern: Bønder er skeptiske til gjenfukting

Hva skjer i myra? I diskusjonen om klimavern står gjenvætet myrland på agendaen ikke bare i Bayern, men også i hele Tyskland. Siden introduksjonen av det bayerske Moor Farmers-programmet i desember 2023, som fremmer gjenfukting av myrområder, har det imidlertid vært lite positiv respons fra bøndene. Finansieringsbonusen på 2200 euro per hektar per år over tolv år kan virke fristende, men så langt har ingen bonde vist interesse for å delta, som br.de rapporterer.

«våtere er bedre» er mottoet til myrbeskytterne og viser til de vidtrekkende positive effektene av gjenfukting. Denne prosessen kan redusere CO2-utslippene med mer enn 80 prosent, noe som ikke bør undervurderes i tider med klimaendringer. Det er imidlertid betydelige bekymringer blant bøndene, spesielt angående konkurransen om land som følger med gjenfukting. Landbruksstudenter fra Kaufbeuren viser heller ingen interesse – behovet for areal til intensivt landbruk er rett og slett for stort.

Klimavern og landbruk i konflikt

Et bittert faktum: drenerte myrer slipper ut store mengder klimagasser, noe som forsterker den pågående diskusjonen om klimamål. Mer presist slipper en hektar drenert myr ut klimagasser årlig som tilsvarer det årlige forbruket til seks gjennomsnittlige innbyggere i Bayern. Likevel mister torvmarkene substans – opptil 4 cm jord per år – og det er spådd at 25 % av de landbruksbrukte torvmarkene i Bayern kan være ubrukelige om bare 15 år.

Annette Freibauer fra LfL understreker at programmets prosesser er attraktive, men må øves for å faktisk oppnå større gjennomslagskraft. Men hva er det som stopper bøndene? Ifølge Jochen Krauß, en bonde fra Günzburg som har fuktet områder siden 2019, står høye krav og uklare ansvarsproblemer i veien for å registrere seg for programmet. En hydrologisk rapport er nødvendig, og den byråkratiske byrden ser ut til å avskrekke mange.

Våtmyrer som karbonlagring

Torvmarker er ikke bare hotspots for klimabeskyttelse, men også viktige karbonlagre. De lagrer mer karbon enn alle verdens skoger til sammen. I Tyskland har store deler av disse myrområdene blitt drenert, noe som har ført til utslipp av lagret karbon. Derfor bør myrene vannes ned til rett under bakkenivå for å opprettholde sin karbonlagringsfunksjon. Men det er utfordringer: For å gjøre gjenfukting økonomisk lønnsomt, kreves det nye markedsføringskanaler for produkter fra paludikulturer, selv om disse vanligvis gir lavere avling.

Det er desto viktigere at innovative tilnærminger, slik som de i Malchins energisamfunn, spres. Her høstes stilker fra gjenfukte våte enger og brennes i et varmeanlegg for å forsyne deler av byen med klimavennlig varme. Disse løsningene gir nye perspektiver, men kan bety høye investeringskostnader.

Oppsummert er gjenfukting av torvmark et sensitivt tema som må balansere både landbruksinteresser og miljømål. Faktum er at vellykket gjenfukting krever omfattende tekniske inngrep og gode hender fra bondens side. Fremtidige generasjoner vil måtte høste resultatene av våre handlinger i dag, med vilje.