Minnesmerke i Weihenstephan: Minnes forfulgte TUM-professorer

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Det tekniske universitetet i München husker fire forfulgte professorer på Weihenstephan-campus. Et sted for minne og refleksjon.

Technische Universität München gedenkt vier verfolgten Professoren am Campus Weihenstephan. Ein Ort der Erinnerung und Reflexion.
Det tekniske universitetet i München husker fire forfulgte professorer på Weihenstephan-campus. Et sted for minne og refleksjon.

Minnesmerke i Weihenstephan: Minnes forfulgte TUM-professorer

Det tekniske universitetet i München (TUM) sender et sterkt minnesymbol på sin campus i Weihenstephan. Den 4. november 2025 ble det avduket minneplaketter der for fire professorer som ble forfulgt og avskjediget under nasjonalsosialistisk styre. Dette initiativet er en del av en større innsats fra universitetet for å konfrontere sin fortid og håndtere sitt engasjement i nasjonalsosialismen. I følge Sørtysk avis Plakettene minnes professorene Anton Fehr, Hans Raum, Carl Sachs og Kurt Trautwein, hvis skjebner ble satt i fokus ved denne seremonien.

Minnesmerket i Weihenstephan er ikke bare ment å huske, men også å oppmuntre til en kritisk undersøkelse av fortiden. Prof. Winfried Nerdinger, som jobber som emeritus of Excellence ved TUM og grunnla NS Dokumentasjonssenter, initierte dette prosjektet. I en tid hvor nazitiden ofte bare diskuteres sporadisk, sørger TUM for at historiene til disse professorofrene blir hedret. Plakettene ble installert i den sentrale forelesningssalbygningen ved Maximus von Imhof Forum og gir informasjon om forbindelsen mellom naziregimet og Münchens tekniske universitet, ifølge TUM.

De fire nevnte professorene fikk sine stoler trukket tilbake mellom 1934 og 1936, men av vesentlig forskjellige årsaker. Anton Fehr, en landbruksforsker og klar motstander av naziregimet, ble tvunget til å pensjonere seg i 1935 og ble først rehabilitert etter krigen. Hans Raum, en anerkjent professor i planteforedling, ble tvunget til pensjonisttilværelse i 1934 av politiske årsaker, men kunne komme tilbake i 1946 og var senere politisk aktiv i CSU. Kurt Trautwein, som ble forfulgt for sin kritiske holdning og sin jødiske kone, ble også offer for politisk vilkårlighet. Carl Sachs, som underviste i økonomi og landbrukspolitikk som ekspert, ble tvunget til pensjonisttilværelse i 1934 og kjempet forgjeves for oppreisning etter krigen.

Et sted for refleksjon og erindring

Minnesmerket i Weihenstephan er en del av en mer langsiktig strategi ved TUM, som startet i 2018 med en utstilling og en bok om dets engasjement under nasjonalsosialismen. Neste år skal det settes inn 17 flere styrer i München for oppsagte professorer. Disse grepene er en del av en omfattende prosess for å komme i mål med den situasjonen universitetet har drevet med i årevis og som også tar hensyn til mørke kapitler i sin egen historie.

I større skala jobber den føderale regjeringen for tiden med ytterligere prosjekter for å fremme etterforskningen av nazistenes forbrytelser. Under ledelse av statsministeren for kultur Wolfram Weimer finansieres totalt 13 nye prosjekter som er knyttet til nazistenes historie, inkludert fokus på togstasjoner som steder for forfølgelse. Som Føderale myndigheter rapporterer, har dette programmet som mål å øke bevisstheten om historiene til både ofre og gjerningsmenn.

Alle disse initiativene gjør det klart at det er viktig for menneskene og institusjonene som har ansvaret i Tyskland, ikke bare å bevare sin egen historie, men også å aktivt bearbeide den. På et sted som Weihenstephan campus blir ikke denne historien glemt, men holdt i live. Minneplatene er ikke bare et tegn på anger, men fremfor alt en invitasjon til å lære av historien.