Atomarv: Gundremmingen forblir på sporet av depotdebatten!

Atomarv: Gundremmingen forblir på sporet av depotdebatten!

Det koker i regionen rundt Ulm og Neu-Ulm. Etter at det mandag 3. november 2025 offisielt ble bestemt at det svært giftige avfallet fra det nedlagte Gundremmingen kjernekraftverk ikke skal lagres der, er jakten på et passende sluttdeponi fortsatt spennende. Kraftverkets kjøletårn er allerede sprengt, men det radioaktive avfallet blir liggende på reaktortomta i form av 153 hjul. Denne situasjonen reiser mange spørsmål, spesielt for innbyggere og beslutningstakere.

Reinhold Thiel fra Ulm Doctors' Initiative uttrykte bekymring for sikkerhets- og helserisiko knyttet til lagring av atomavfall i regionen. "Et betimelig, realistisk perspektiv for et underjordisk depot er foreløpig ikke i sikte," sa han klart. Det som er spesielt interessant er at de geologiske forholdene i et lite område i Neu-Ulm-distriktet tilsynelatende er bedre enn andre steder, noe som gjør plasseringsvalget enda mer komplisert.

Utfordringene ved sluttlagring

Sluttdeponering av kjernefysisk avfall er et komplekst spørsmål som blir sett på som en statlig sak i Tyskland. Høyradioaktivt avfall, som hovedsakelig genereres i atomreaktorer, må først lagres i råtetanker før det kan overføres til sluttdeponi. Et trygt sluttdepot skal være tilgjengelig innen 2030, men realiteten er en annen. Tyskland har i dag ikke noe aktivt sluttdeponi for høyradioaktivt avfall, da Morsleben-depotet har vært stengt siden 1998 og Konrad-gruven fortsatt er i konstruksjonsfasen. Denne informasjonen viser til den omfattende oversikten over sluttlagringsanlegg, som også nevner globale utfordringer og løsninger, spesielt EUs krav til nasjonale deponeringsprogrammer for alle land som bruker kjernekraft. Finanskostnadene for deponering av alle typer atomavfall beløper seg til rundt 28 milliarder euro. Noe som er en skikkelig utfordring!

Hvordan fortsetter ting? Gjennomgangsprosessen for andre mulige lokasjoner i området fortsetter. I internasjonal sammenheng er det for eksempel i Finland det geologiske dypdepotet Onkalo, som har vært testet siden september 2024, og i Sverige ble det nylig gitt byggetillatelser for et sluttdepot ved Forsmark kjernekraftverk. Denne utviklingen gir håp om at Tyskland også vil finne løsninger i tide.

Blikket inn i fremtiden

Spørsmålet om atomavfall er fortsatt i fokus. Særlig Ulm- og Neu-Ulm-regionene må møte utfordringene og aktivt involvere befolkningen i diskursen. Vil det være mulig å velge et sted som tilbyr sikkerhet basert på geologiske fordeler? Det forblir spennende! Uansett må bekymringene til eksperter som Reinhold Thiel tas på alvor, for når man håndterer høyrisiko atomavfall, står alles helse på spill.