Nye måter i eksperimentell matematikk: Workshop i Bielefeld!

Nye måter i eksperimentell matematikk: Workshop i Bielefeld!

Zentrum für interdisziplinäre Forschung (ZiF), Bielefeld, Deutschland - 30. juni og 1. juli 2025 foregår verkstedet "New Directions in Experimental Mathematics" i Center for Interdisciplinary Research (ZIF) i Bielefefeld. Denne workshopen tar sikte på å diskutere og utvikle nye eksperimentelle metoder for å analysere genetiske data. Eksperter fra områdene matematikk, biologi og informatikk kommer sammen for å dele sine funn og for å løse komplekse biologiske spørsmål. Målet er å forbedre forståelsen av molekylærbiologi gjennom datastyrte modeller og matematiske teorier, for eksempel "https://aktuell.uni-bielefe.de/2025/20/neue-wege-in-der-experimentellen-matik/"> current.uni-bielefeld.dey)

Deltakerne kan se frem til fokus som fylogenetiske nettverk, diskrete metriske rom, helly grafer og den algoritmiske analysen av genomendringer. Bruken av fylogenetiske metoder spiller spesielt en avgjørende rolle her. Disse metodene er med på å bestemme sammenhenger mellom arter fra DNA -sekvenser, som forklart på wikipedia.org . Filogenetikk er en sentral komponent fordi den bruker algoritmer for å fange opp og presentere forhold mellom forskjellige organismer.

Fokuser på tverrfaglighet

Arrangører av verkstedet er anerkjente forskere som professor Dr. Victor Chepoi av Aix-Marseille, professor Dr. Katharina T. Huber von Norwich, professor Dr. Kay Drizzle av Tübingen og professor Dr. Jens Stoye von Bielefeld. De bringer alle inn sin respektive kompetanse for å fremme utvikling av nye metoder for biologisk forskning og matematikk. En spesiell ære for verkstedet er professor Dr. Andreas Dress, en pioner innen analyse av familietrær og genetiske forhold.

Filogenetikk har en lang utviklingshistorie som går tilbake til 1300 -tallet da Wilhelm von Ockham formulerte prinsippet om parsimonious aner. I de følgende århundrer ble det utviklet mange metoder for fylogenetisk analyse og systematikk. Denne forskningen er ikke bare begrenset til biologiske systemer, men brukes også i språkvitenskap og kreftforskning, der den bidrar til analysen av tumorstammerom, for eksempel uol.de viser.

Praktiske applikasjoner og utfordringer

En sentral bekymring fra den tverrfaglige arbeidsgruppen er den teoretiske beskrivelsen av komplekse naturlige systemer. Ved å implementere disse konseptene i matematiske modeller, kan dypere innsikt i funksjonaliteten til biologiske systemer oppnås. Dette gjøres ved hjelp av verktøy fra statistisk fysikk og ikke -lineær dynamikk for å få grunnleggende kunnskap om organisering av levende systemer.

Deltakelse i verkstedet er gratis, registrering er påkrevd innen 2. juni 2025. Den velprøvde tilknytningen til teori og praksis forventes å føre til spennende nye tilnærminger innen biologi og matematikk.