Luftkvalitet i Lüneburg: Fine støvnivåer i alarmområdet!

Luftkvalitet i Lüneburg: Fine støvnivåer i alarmområdet!

Dårlig luftkvalitet er et problem som berører oss alle. Dette er spesielt tydelig i den aktuelle luftmålingen i Lüneburg, som ble utført 1. juli 2025. Det ble registrert fine støvpartikler (PM10) ved målestasjonen på Zeppelinstrasse, som ble bestemt per kubikkmeter luft. Grenseverdien for PM10 er 50 mikrogram per kubikkmeter, som kan overskrides opptil 35 ganger per år Landeszeitung rapportert.

Men hvordan er den generelle luftkvaliteten? Dette måles ikke bare ved fint støv, men også ved nitrogendioksid og ozon. Grensene er klart definert:

• Sehr schlecht: Stickstoffdioxid > 200 μg/m³, Feinstaub > 100 μg/m³, Ozon > 240 μg/m³
• Schlecht: Stickstoffdioxid 101-200 μg/m³, Feinstaub 51-100 μg/m³, Ozon 181-240 μg/m³
• Mäßig: Stickstoffdioxid 41-100 μg/m³, Feinstaub 35-50 μg/m³, Ozon 121-180 μg/m³
• Gut: Keine gesundheitlich nachteiligen Wirkungen zu erwarten
• Sehr gut: Beste Voraussetzungen für Aktivitäten im Freien

Spesielt alarmerende er det faktum at 240 000 for tidlige dødsfall på grunn av svevestøv registreres i EU hvert år. Hvis luftkvaliteten er dårlig, bør sensitive personer unngå fysisk anstrengelse utendørs. Disse anbefalingene kommer også fra eksperter som støtter WHOs nye retningslinjer for luftkvalitet. Disse er basert på helseeffektene av forurensninger og er ment å hjelpe befolkningen med å beskytte helsen deres, som Federal Environment Agency forklarer.

Rollen til WHO og begrense justeringer

I 2021 strammet Verdens helseorganisasjon (WHO) retningslinjene for luftkvalitet. Årsmiddelverdier på mindre enn 5 µg/m³ anbefales for fint støv (PM2.5), mindre enn 10 µg/m³ for nitrogendioksid og mindre enn 60 µg/m³ for ozon i 8-timers gjennomsnitt. Dette er et tydelig signal som også må anerkjennes i Tyskland. Faktisk ble WHOs veiledende verdier for PM2.5 og NO2 overskredet i Tyskland i 2022, noe som ikke bare taler for luftkvaliteten, men også for helserisikoen ved luftveissykdommer og andre helseproblemer, som [PMC](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC1046519.

De nåværende WHO-anbefalingene kan også føre til sosiale og politiske endringer i mobilitet, energiproduksjon og byplanlegging. Forbedret luftkvalitet kan ikke bare gi helsegevinster, men også økonomiske fordeler på opptil 38 milliarder euro årlig.

Gitt all denne informasjonen er spørsmålet hvordan vi som samfunn svarer på denne utfordringen. Oppdatering av retningslinjer for luftkvalitet er et skritt i riktig retning, men krever også aktivt bidrag fra hver enkelt og samfunnet. Bare sammen kan vi forbedre luftkvaliteten og dermed beskytte helsen vår.