Niedersachsen i økonomisk nød: kommuner krever akutt støtte!

Niedersachsen i økonomisk nød: kommuner krever akutt støtte!

Det er stor spenning i tyske kommuner om den siste utviklingen innen finanspolitikken. Den 25. juni 2025 kom de føderale statene og den føderale regjeringen til enighet om den såkalte «økonomiske boosteren», som til tross for alle forhåpninger er forbundet med en mengde utfordringer. Den føderale regjeringen planlegger å fremme investeringer, men lokale myndigheter er bekymret for økonomien deres. De Harburg-distriktet påpeker at midler til skoler, veier og velferdsstaten avhenger av den økonomiske situasjonen.

Hvor dårlig er kommuneøkonomien? Ifølge Sammenslutningen av byer og kommuner har det samlet seg et underskudd på over 30 milliarder euro de siste to årene. Bekymringene er derfor ikke ubegrunnet, da tidligere økonomisk stabile kommuner nå er i vanskeligheter. «Investeringsløfteren» skal gi skattefordeler, men kan samtidig føre til underskudd i kommunekassen. Finansiering på til sammen 100 milliarder euro er målrettet for å fremme utvidelse av barnehager og konvertering av grunnskoler, men den strukturelle lettelsen er fortsatt tvilsom. Behovet for å forenkle og fremskynde offentlig handling har tross alt blitt mer enn klart.

Detaljer om den økonomiske boosteren og dens konsekvenser

Avtalen fastsetter at handelsskattetap skal kompenseres ved erstatningsutbetalinger finansiert av omsetningsinntekter. En arbeidsgruppe forventes å avklare de nøyaktige modalitetene i løpet av de kommende dagene, selv om det fortsatt er usikkert om denne kompensasjonen vil være fullstendig eller bare delvis. Meningene om de økonomiske implikasjonene er delte: mens noen snakker om et viktig skritt, advarer andre om en «enestående kollaps i kommuneøkonomien». Uwe Zimmermann fra den tyske sammenslutningen av byer og kommuner uttrykker bekymring for utviklingen og etterlyser kompensasjon basert på prinsippet om tilkobling for å kompensere for kommunenes underskudd.

I tillegg er underskuddet i lokale skatteinntekter på grunn av investeringsforsterkeren beregnet til rundt 46 milliarder euro, noe som kan få drastiske konsekvenser for kommunene i årene 2025 til 2029. Det skal her bemerkes at økonomisk støtte fra den føderale regjeringen er uttrykkelig ment for svært gjeldstyngede kommuner, slik det også er tilfelle av ZDF rapportert. Forbundsdagen skal behandle saken torsdag, men det er ennå ikke oppnådd mer klarhet i diskusjonene mellom statsministrene.

Utfordringen gjenstår

De økonomiske reservene som ble bygget opp i bedre tider er allerede brukt opp. Med tanke på denne utviklingen gjenstår spørsmålet om hvordan kommunene skal møte sine utfordringer. Et blikk inn i fremtiden viser at et investeringsetterslep på rundt 190 milliarder euro setter den kommunale infrastrukturen i fare. Bekymringene er ikke bare en teoretisk konstruksjon, men konkrete: Mangel på investeringer kan sette sosialt samhold i fare og føre til økende misnøye blant befolkningen.

Oppsummert, selv om de siste initiativene ser ut til å være et glimt av håp, synliggjør de også risikoene og utfordringene som kommunene står overfor. Den kommende perioden vil vise om de politiske ideene om investeringsløftet faktisk vil gi lettelse for kommunene eller om de bare er nok et kapittel i sagaen om kommunal økonomisk nød. Det er fortsatt spennende og fokuset må være tydelig på utviklingen rundt kompensasjonspakken og de tilhørende vedtak.