Skytetur i Dortmund: tragedie 14. juni 2000 igjen til minne

Skytetur i Dortmund: tragedie 14. juni 2000 igjen til minne

I dag, 14. juni 2025, ser vi tilbake på noen av de viktigste historiske hendelsene som fant sted på denne datoen. En titt på historien avslører at 14. juni ikke bare holder navnedager for Eppo og Gottschalk, men også er fylt med viktige øyeblikk. I løpet av de siste 125 årene har det skjedd en rekke drastiske hendelser som har formet det politiske og sosiale klimaet i Tyskland. Hvis du lurer på hva annet som skjer på denne datoen, har du kommet til rett sted!

Blant de smertefulle minnene fra moderne tid skiller skytefesten i Dortmund og Waltrop i 2000 seg ut, der tre politifolk mistet livet. Angrepet på et sykehus i Budyonnovsk i 1995, hvor rundt 120 mennesker døde, er også en mørk påminnelse om brutaliteten som mennesker blir utsatt for i krisetider.

Kunstneriske bevegelser i fokus

I dag feirer vi også minnet om en av de definerende kunstbevegelsene i Weimarrepublikken: Ny objektivitet. Denne bevegelsen, som utviklet seg på 1920-tallet, brakte et friskt pust til kunstscenen og fokuserte på det synliges verden. Viktige kunstnere som George Grosz og Otto Dix ga sitt kritiske perspektiv på samfunnet et helt annet perspektiv: i sine groteske bilder tok de for seg kriminalitet og prostitusjons «demimondes» og kritiserte skarpt sosial urettferdighet.

Bevegelsen, som var preget av klare bildekonsepter og objektiverende arbeid, kom til uttrykk i ulike sjangre, blant annet portretter, stilleben og bylandskap. Det var viktig ikke bare i Tyskland, men også i Østerrike, Sveits og Nederland. De Mannheim kunstgalleri I 1925 var det åsted for den viktige utstillingen "New Objectivity. German Painting since Expressionism", som ble arrangert av Gustav Friedrich Hartlaub og var den eneste store forsamlingen av sitt slag i Tyskland.

En titt på artistene

Innenfor denne bevegelsen varierer kunstnerne og stilene deres betydelig. Mens Grosz og Dix fulgte en politisk venstreorientert kurs, sto Georg Schrimpf og Alexander Kanoldt for en mer klassisistisk, idealiserende retning som dokumenterte lengselen etter en idyll i Weimarrepublikken. Temaene reklamesøyler, reklametavler og ny teknologi ble fanget i de fargerike bildene av New Objectivity. Bevegelsen viser at kunst ikke bare er et uttrykk for estetikk, men også et speil av sosiale forhold.

Oppsummert viser 14. juni oss at den ikke bare tjener som en date, men også som et minnested for de som har forlatt oss, som skuespilleren Helmut Fischer, som døde i 1997, og en feiring av den spesielle kunstbevegelsen som påvirket samfunnet i et turbulent tiår.

Vi er spente på den videre utviklingen og erfaringene som fremtiden vil bringe oss og håper at kreativt mangfold vil fortsette å finne sin plass i samfunnet vårt!