Iran truer med dødsstraff: media under press – sensuren øker!

Iran truer med dødsstraff: media under press – sensuren øker!

I Iran blir situasjonen rundt media og dødsstraff stadig mer alvorlig. Den 14. juni 2025 ga Iranian Revolutionary Garden (IRGC) en klar advarsel til alle medier og enkeltpersoner som kan samarbeide med den israelske hemmelige tjenesten Mossad. I følge en rapport fra Euronews Det ble fastsatt at slikt samarbeid ville bli ansett som en alvorlig lovbrudd som kunne straffes med «maksimal straff», sannsynligvis dødsstraff. IRGC beskrev enhver form for samarbeid, det være seg på etterretningsfeltet eller i kulturelle og medieaktiviteter til støtte for det «sionistiske regimet», som en straffbar handling.

Euronews' Babak Kamiar nevner at disse tiltakene sannsynligvis vil føre til at lokale medier blir stille. I stedet for kritisk rapportering om regimet, var det fra nå av bare lovsanger som kunne publiseres. Internasjonale medier som opererer i Iran kan også bli påvirket av denne nye situasjonen, noe som gjør den allerede anstrengte informasjonssituasjonen enda vanskeligere.

Forferdelige tall om dødsstraff

Rapportering om de menneskelige og juridiske konsekvensene av denne utviklingen kompliseres ytterligere av det alarmerende antallet dødsdommer i Iran. I 2023 registrerte menneskerettighetsorganisasjoner inkludert Amnesty International og Iran Human Rights en dramatisk økning i henrettelser til 834, en økning på 40 prosent sammenlignet med året før. Flertallet av disse henrettelsene – over 60 prosent – ​​ble utført for narkotikarelaterte lovbrudd, noe som gjenspeiler den strenge narkotikapolitikken til regimet under president Ebrahim Raisi.

Det er bemerkelsesverdig at iranske myndigheter kun offisielt kunngjør en brøkdel av henrettelsene. Så de faktiske tallene kan være enda mer drastiske. Verken internasjonale rettelser eller innsikt i rettsvitenskap var i stand til å løfte det som ble beskrevet som en kynisk tilnærming til menneskerettigheter til et akseptabelt nivå. Statistikk viser at minst 481 personer ble henrettet for narkotikarelaterte lovbrudd i 2023, mens henrettelser med politiske motiver, som de nylige protestene under slagordet «Woman, Life, Freedom!», ikke mangler.

Styrking av det undertrykkende apparatet

Dødsstraff ble også etablert som et instrument for regimets undertrykkende politikk for å opprettholde makten. Aspektet ved denne undertrykkende politikken er ulik behandling av etniske minoriteter, som sunnimuslimene Baloch, hvorav mange blir henrettet. Selv om de utgjør bare 5 prosent av den totale befolkningen, er de uforholdsmessig representert blant de henrettede, noe som indikerer en systematisk ubalanse.

I følge en rapport fra daglige nyheter Dødsstraff er også et viktig middel for det iranske regimet til å undertrykke enhver opposisjonsbevegelse. Det kan observeres at myndighetene gjentatte ganger kommer med vage anklager for å befeste sin egen maktposisjon. Flere menneskerettighetsorganisasjoner ber om en snarlig reform av dødsstrafflovene, spesielt for mindreårige lovbrytere, som fortsetter å bli pålagt uforminsket og brutalt.

Konklusjonen er at spekulasjoner om den fremtidige utviklingen av rapportering og menneskerettigheter i Iran er alarmerende. Bare tiden vil vise om og hvordan internasjonalt press kan påvirke den iranske regjeringen ettersom dens folk lider under et stadig mer undertrykkende regime.