U-båt U16: Berging skaper begeistring og spesialistkritikk!
Etter gjenopprettingen av U-båten U16 utenfor Scharhörn i september 2025, har arkeologisk praksis kommet under kritikk.

U-båt U16: Berging skaper begeistring og spesialistkritikk!
Gjenvinningen av ubåten U16, som sank utenfor Scharhörn i 1919, skapte begeistring og kritikk i det arkeologiske miljøet. 11. november 2025 ble det kjent at Waterways and Shipping Authority (WSA) hadde berget vraket i september 2025 – men uten nødvendig godkjenning fra Federal Real Estate Agency (BIMA). Under bergingen brøt ubåten i to deler, noe som ikke bare skremte ekspertene, men også møtte hard kritikk. Ifølge Hamburgs statsarkeolog Rainer-Maria Weiss skal prosedyren sees på som «bungled» og en «ulovlig snap-handling» fordi utvinningen ikke ble faglig overvåket og viktige regelverk ble ignorert, som f.eks. geo.de rapportert.
Bruken av en flytekran for utvinning resulterte i at en del av vraket nå ligger på en pongtong i Cuxhaven. Talsmannen for kommisjonen for arkeologi under vann og våt jord, Jens Auer, uttrykte også en uforståelse for uttalelsene fra Federal Maritime and Hydrographic Agency (BSH), som rettferdiggjorde bergingen som et sikkerhetstiltak for skipsfarten. Det ble understreket at prinsippet om stedslojalitet skal ha prioritet ved fredning av monumenter.
Planlagte utstillinger og desintegrasjon av vraket
Omtrent en fjerdedel av det gjenvunne vraket vil bli stilt ut på ulike museer. Dette inkluderer:
- Der mittlere Rumpfteil mit Turm im Fahrzeug- und Technikmuseum Benneckenstein, Sachsen-Anhalt.
- Die Bewaffnung im Militärhistorischen Museum der Bundeswehr in Dresden.
- Ein großes Segment der Oberseite des Achterschiffs im Aeronauticum in Nordholz.
- Ankerkette und Kleinteile im Wrack- und Fischereimuseum „Windstärke 10“ in Cuxhaven.
- Kleine Teile in weiteren Museen, darunter das Deutsche Marinemuseum Wilhelmshaven, das Internationale Maritime Museum Hamburg und das Hamburger Museum für Archäologie.
Ekspertene frykter at utvinningen, som førte til oksidasjon og dekomponering av materialet, vil begrense videre forskningsmuligheter betydelig. Selv om full konservering og fremvisning anses for kostbart, er resten av vraket tilgjengelig for forskning eller kan bli skrotet. Auer og andre arkeologer understreker at monumentene bør bevares bedre på sin opprinnelige plassering.
Juridiske aspekter og fremtidig handling
I tillegg er eierskapet til vrakene lovlig tildelt Forbundsrepublikken Tyskland. BIMA har gjort det klart at vrak normalt skal etterlates på sine steder. Pressekonferansen i Cuxhaven ga ytterligere informasjon om hva som vil skje videre med de utvunnede delene av ubåten. Overholdelse av arkeologiske standarder er fortsatt et sentralt tema i denne debatten om undervannshistorisk arv.
Utvinningen av ubåten U16 åpnet et kapittel i maritim historie, hvis konsekvenser sannsynligvis vil bli diskutert i lang tid. Det er uenighet i det arkeologiske miljøet om hvor verdifulle slike tiltak faktisk er og om de overholder de nødvendige standardene, da NDR også melder at kritikken av utvinningen fortsetter: ndr.de.