Føderal domstol opphever forbudet mot høyreekstreme magasin Compact!
Den føderale forvaltningsdomstolen opphever forbudet mot det høyreekstreme magasinet "Compact", til tross for bekymringer om innholdet.

Føderal domstol opphever forbudet mot høyreekstreme magasin Compact!
I en betydelig kjennelse Federal Administrative Court i Leipzig Forbudet mot det høyreekstreme magasinet «Compact» ble opphevet. Bakgrunnen for denne avgjørelsen er det opprinnelige forbudet som ble innført i juni 2024 av daværende forbunds innenriksminister Nancy Faeser (SPD). Dette forbudet ble begrunnet med anklagen om at bladet fungerte som et «sentralt talerør for den høyreekstreme scenen».
Hovedmålet med rettssaken var å avklare om innholdet i bladet var omfattet av presse- og ytringsfrihet eller om det var grunnlovsstridig og derfor utgjorde en konkret trussel. Dommerne i 6. senat tok det for gitt at innholdet som ble diskutert var problematisk, men ikke så farlig at det formet bladet. Det betyr at pressefriheten ble tillagt større vekt enn forbudet i denne saken.
En titt på bakgrunnen
"Compact" Magazin GmbH, som ble grunnlagt i 2010 og har base i Stößen, Sachsen-Anhalt, har vært fokus for Kontoret for beskyttelse av grunnloven i lang tid. Etter deres vurdering ble GmbH klassifisert som en bekreftet høyreekstremistisk organisasjon ved utgangen av 2021. Magasinet har et opplag på 40 000 eksemplarer og den tilhørende nett-TV-kanalen oppnår opptil 460 000 klikk per video. Sjefredaktør Jürgen Elsässer anla søksmål mot forbudet, som til slutt førte til rettens avgjørelse.
De siste årene har domstolene lagt stadig strengere standarder til grunn ved vurdering av innhold som grenser til grunnlovsstridig. Dommerne fant at et sentralt spørsmål i saksbehandlingen var om et presseprodukt kunne forbys med hjemmel i foreningsloven. Dette var ikke et problem for retten da det ikke var klare bevis for en umiddelbar trussel fra publikasjonene.
Politiske og sosiale reaksjoner
Det politiske landskapet reagerte blandet på dommen. Det tyske journalistforbundet (DJV) uttalte at denne avgjørelsen var «av grunnleggende betydning», mens Reportere uten grenser (RSF) bemerket at kjennelsen berører sentrale spørsmål om pressefrihet og kan ha en vidtrekkende signaleffekt. Representanter for magasinet fortsetter å hevde at de ikke følger en undergravingsstrategi og at deres uttalelser er dekket av ytringsfrihet.
I tillegg til striden rundt bladet, er temaet høyreekstremisme på Internett fortsatt høyaktuelt. En nåværende Brosjyre fra Federal Office for Protection of the Constitution beskriver hvordan Internett kan fungere som en motor for høyreekstreme radikalisering. Plattformer som Facebook, X (tidligere Twitter) og Telegram fungerer som viktige kanaler der høyreekstremistisk innhold spres og nye følgere rekrutteres.
Oppsummert viser opphevelsen av forbudet mot «Compact» hvor komplekst forholdet mellom pressefrihet og kampen mot ekstremistiske ideologier er. Mens dommen representerer en betydelig seier for magasinet, er samfunnet fortsatt utfordret til å møte utfordringene i det digitale rom og radikalisering. Her kreves det en god hånd for å finne en balanse mellom frihet og sikkerhet.