SPD skeptisk til tilbakeføring av obligatorisk militærtjeneste: Hva betyr det for Bundeswehr?

SPD skeptisk til tilbakeføring av obligatorisk militærtjeneste: Hva betyr det for Bundeswehr?

Diskusjonen om tilbakeføring til militærtjeneste er igjen svært populær i Tysklands politiske landskap. SPDs stortingsgruppe er skeptisk til dette. Falko Droßmann, forsvarspolitisk talsmann for SPD, gjør det klart at forbedring av Bundeswehrs infrastruktur og attraktive karrieremodeller for unge mennesker bør være i fokus i stedet for å stole på tvang. "Vi må få unge mennesker til å engasjere seg for tjeneste," sier han, og understreker at engasjement bør oppmuntres gjennom overtalelse i stedet for obligatoriske tiltak.

I motsetning til dette etterlyser Unionens stortingsgruppeleder Jens Spahn konkrete forberedelser for tilbakeføring til militærtjeneste. Han ser behovet for å sikre Tysklands forsvarsevne og understreker at det trengs opptil 60.000 ekstra soldater for å styrke Bundeswehrs personell. Den obligatoriske militærtjenesten ble suspendert for fredstid i 2011 under forsvarsminister Karl-Theodor zu Guttenberg, men forblir lovlig på plass. Høyt Deutschlandfunk Forbundsdagen kunne reaktivere den obligatoriske militærtjenesten ved å endre det relevante juridiske grunnlaget.

Personalmangel og politiske forskjeller

Mangelen på personell i Bundeswehr har nå blitt et presserende problem. Det mangler for tiden rundt 100 000 soldater for å opprettholde forsvarsevnen frem til 2029, som forsvarskommissær Eva Högl og generalinspektør Carsten Breuer advarer. I koalisjonsforhandlingene presser spesielt Unionen og SPD på behovet for militærtjeneste, selv om deres syn på hvordan den bør organiseres er vesentlig forskjellig. Mens Unionen krever et obligatorisk tjenesteår for menn og kvinner, holder SPD fast ved et frivillig konsept og ønsker å presse på registreringen av unge menn som er skikket til militærtjeneste for å utvikle mer fleksible modeller.

I tillegg diskuteres det om alternative tjenesteformer, som et «sosialt år» for de som ikke blir med i Bundeswehr, vil være fornuftige. Imidlertid er disse nye tilnærmingene under kritisk gransking fordi det er offentlig motstand mot obligatorisk tjeneste. Et kompromiss kan være "frihetstjenesten" foreslått av De Grønne, som også inkluderer sosiale eller kulturelle tjenester, og dermed tillater et bredere spekter som også kommer samfunnet til gode.

Sosial relevans og fremtidig utvikling

Den sosiale stemningen er delt. I følge undersøkelser støtter over 58 % av tyskerne en tilbakeføring til obligatorisk militærtjeneste, mens 61 % av den yngre generasjonen mellom 18 og 29 tydelig avviser det. daglige nyheter siterer også det tyske føderale ungdomsrådet, som krever valgfrihet for unge med hensyn til deres tjenesteforpliktelser. Dette kan bli et stridspunkt i fremtiden gitt de innenrikspolitiske debattene.

Verneplikten er allerede reaktivert i andre europeiske land, som Sverige og Latvia, noe som gir ytterligere næring til diskusjonen om obligatorisk militærtjeneste i Tyskland. Den føderale regjeringen har derimot ennå ikke funnet en konkret oppgavebeskrivelse eller kravplanlegging for Bundeswehr, som er spesielt kritisert av venstresiden. Christian Görke fra Venstre gjør det klart: «Ingen skal tvinges til å tjene i våpen», noe som gjør de sosiale diskusjonene om militærtjeneste desto hetere.

Temaet obligatorisk militærtjeneste er fortsatt spennende og utfordrende for alle involverte – enten det er ung eller gammel, enten det er i politikken eller i det sivile samfunn. De kommende månedene vil vise i hvilken retning debattene om Tysklands sikkerhetspolitiske orientering og militærtjeneste faktisk vil trende.