Klingbeil advarer: EU-budsjettet setter Tysklands finansielle stabilitet i fare!

Klingbeil advarer: EU-budsjettet setter Tysklands finansielle stabilitet i fare!

Finansminister Lars Klingbeil uttrykte bekymring for EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens forslag til det neste langsiktige EU-budsjettet på møtet med G20-finansministre i Durban, Sør-Afrika. Høyt radioguetersloh.de Klingbeil beskrev dette forslaget som "ikke akseptabelt". Han understreker viktigheten av å holde seg proporsjonal når det gjelder økonomiske forhold og kritiserte særlig den planlagte selskapsbeskatningen, som blir sett på som å sende feil signal.

I dagens EU-budsjett rammes store selskaper med en årlig omsetning på over 100 millioner euro av en ny skatt. I tillegg bør en del av de nasjonale tobakksavgiftsinntektene gå til EU. Klingbeil gjorde det klart at Tyskland ikke kunne støtte dette forslaget. Den føderale regjeringen forfølger målet om å styrke den tyske økonomien, sikre arbeidsplasser og tiltrekke flere investeringer inn i landet.

Ifølge en IW-studie var Tyskland EUs største nettobidragsyter i 2021 med et nettobidrag på 21,4 milliarder euro. Dette står i kontrast til mange andre medlemsland som regnes som nettomottakere, inkludert Polen, Hellas og Ungarn. I 2021 betalte Tyskland 0,58 % av sin bruttonasjonalinntekt (BNI) til EU, etterfulgt av Nederland og Sverige. Sammenlignet med våre EU-naboer er dette en betydelig sum. Hver tysker investerer 257 euro per innbygger i EU, noe som viser at de økonomiske byrdene er tydelig merkbare i Tyskland.

Situasjonen har blitt enda verre siden Brexit, ettersom Tyskland og Frankrike må absorbere betalingene fra den tidligere nettobidragsyteren Storbritannia. På dette tidspunktet har Tysklands nettoposisjon økt med 5,9 milliarder euro siden Brexit, noe som bare øker utfordringene for tysk finanspolitikk.

Økonomiske forhold i EU

Situasjonen til netto bidragsytere og mottakere i EU er et sammenlignbart bilde bpb.de representerer. I 2023 var Tyskland den største nettobidragsyteren med en negativ budsjettbalanse på -0,4 % av bruttonasjonalproduktet, fulgt av Frankrike og Nederland. Spesielt i absolutte tall leder Tyskland listen over nettobidragsytere med 17,4 milliarder euro, mens Polen og Romania er i toppligaen når det gjelder nettomottakere.

I tillegg til de økonomiske bidragene har disse betalingene også betydning for Tysklands oppfatning av EU. Det er ikke bare et spørsmål om penger. Land som Kroatia, Latvia og Ungarn mottar betydelig høyere beløp per innbygger fra EU, noe som understreker ubalansen mellom medlemslandene.

IW-studien understreker også at nettoposisjonene ikke reflekterer hele fordelen av EU for medlemslandene, for som eksportnasjon drar Tyskland betydelig nytte av de europeiske markedene. Det betyr at diskusjoner om budsjettbidrag og mottakere alltid står i sentrum for politiske debatter.

Gitt utfordringene som følger av de eksisterende forslagene og de økonomiske omstendighetene, blir det spennende å se hvordan Tyskland og EU reagerer på den aktuelle utviklingen. Finansminister Klingbeils holdning er bare én brikke i puslespillet i en kompleks politisk og økonomisk kontekst.