Sommertiden er over: Slik påvirker tidsendringen helsen vår!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Tidsendringen til vintertid 26. oktober 2025 vil gi endringer i biorytmer og helseutfordringer for mange mennesker.

Die Zeitumstellung auf Winterzeit am 26. Oktober 2025 bringt Veränderungen im Biorhythmus und gesundheitliche Herausforderungen für viele Menschen.
Tidsendringen til vintertid 26. oktober 2025 vil gi endringer i biorytmer og helseutfordringer for mange mennesker.

Sommertiden er over: Slik påvirker tidsendringen helsen vår!

Tidsendringen fører med seg all slags spenning. Natt mellom 25. og 26. oktober 2025 var det på tide igjen: klokkene ble stilt tilbake fra 03.00 til 2.00, og vi har nå offisielt ankommet vintertid. Dette betyr at vi kan se frem til en time mer søvn, noe som sikkert vil komme godt med for mange. Men vinteren har også sine mørke sider.

Fra nå av gjelder sentraleuropeisk tid (CET), som ideelt sett sammenfaller med solens høyeste posisjon rundt middagstid. Et pluss er at det blir lyst en time tidligere om morgenen, noe som kan gjøre det litt lettere å stå opp. Men vær forsiktig: Endringen til vintertid betyr ikke bare en endring i tidsrammen, men også en endring i biorytmen for mange mennesker. Hei Herne rapporterer at det tar opptil 14 dager for kropp og sinn å tilpasse seg den nye tiden.

Helseeffekter av tidsendring

Men hvordan påvirker endringen helsen vår? Dessverre er det heller negativt, som flere studier viser. Kronobiologer kaller sommertid for «feil tidssone» fordi vi lever i syv måneder i en tilstand som ikke samsvarer med den naturlige lysrytmen. 26. oktober 2025 ble i hvert fall overgangen til vintertid gjennomført, noe som gir færre helseproblemer enn sommertid. Ifølge en studie fra Stanford University kan selv en permanent standardtid redusere forekomsten av fedme og slag, noe som kan oppnås gjennom en bærekraftig overgang til CET. daglige nyheter legger til at en DAK-undersøkelse viser at 30 % av tyskerne rapporterer om tretthet og søvnforstyrrelser etter tidsendringen.

Kvinner og personer mellom 45 og 59 år er spesielt rammet av helseulempene. Interessant nok viser nevrologiske studier også at personer som regelmessig lider av søvnforstyrrelser kan oppleve en betydelig økning i migreneanfall etter å ha gått over til sommertid. NDR rapporterer en økning i hjerteinfarkt, spesielt etter endringen i sommertid - en risiko som mange forskere tilskriver uregelmessigheter i biorytmer.

Offentlig mening om tidsendringen

Offentlig mening om tidsendringen er også spennende. En undersøkelse viser at et flertall av innbyggerne ikke bare ønsker at tidsskiftet skal oppheves, men også foretrekker permanent sommertid. Dette ønsket er forståelig - tross alt virker den lengre kveldsinvitasjonen i det minste fristende. Men helserisikoen knyttet til sommertid ser ut til å motvirke denne preferansen.

Tidsendringen har vært praktisert i Tyskland siden 1980, opprinnelig for å utnytte dagslyset bedre og spare energi. Nyere forskning har imidlertid vist at de håpede energibesparelsene ikke kunne oppnås. Samtidig vil en enhetlig tidsregulering i EU kunne bidra til å unngå «tidssone-lappeteppet».

Radiostyrte klokker skifter automatisk, men mange mennesker har ikke denne luksusen. I stedet må de slite med tidsendringens utfordringer i hverdagen. Husker du forrige endring? Det var en kamp å justere i tid mens du fortsatt lyttet til kroppens klokke. Kanskje det er på tide å velge en annen, sunnere vei?

I den kommende perioden holder vi vintertid frem til 29. mars 2026, før en ny endring følger. Inntil da er det på tide å tilbringe mer tid utendørs og nyte de nye rytmene – som kan bidra til å gjøre tilpasningen litt enklere.