Akutt behov for boliger: Fagforbundet etterlyser nybyggoffensiv i bydel Kleve

Akutt behov for boliger: Fagforbundet etterlyser nybyggoffensiv i bydel Kleve

I bydel Kleve er det klart: Bolig er et hett tema. I 2024 ble det bygget 1231 nye leiligheter der, inkludert 262 ene- og tomannsboliger. Samlet utgjorde byggekostnadene rundt 155,5 millioner euro. Men fagforeningen IG Bau slår alarm og etterlyser nybyggoffensiv. Behovet for sosiale og rimelige boliger er stort, og det er tydelig ikke bare i Kleve, men på landsbasis.

Tallene er alarmerende. Ifølge IG Bau er det mangel på rundt 550.000 leiligheter i Tyskland, hvorav 35.000 er savnet i Berlin alene. Situasjonen er spesielt kritisk i boligsosiale boliger, hvor antallet stadig synker. For å møte etterspørselen, må det bygges minst 210 000 nye sosiale boliger hvert år innen 2030. Det er i dag bare rundt 1 million sosiale boliger, et antall som har vært jevnt nedadgående siden 1990-tallet.

Boligbyggingens utfordringer

Byggetillatelser i bydel Kleve viser i hvert fall små økninger: Det ble søkt om 249 nye boligbygg i 2024, noe som tilsvarer en økning på 5,5 prosent sammenlignet med året før. Men det er ikke nok. Totalt ble det søkt og godkjent 1.246 nye leiligheter, med en klar trend mot flermannsboliger – denne kategorien hadde en imponerende økning på 65 prosent.

IG Bau er forpliktet til å redusere byggekostnadene betydelig. En studie fra ARGE byggeforskningsinstitutt foreslo å redusere byggekostnadene med en fjerdedel til en tredjedel. Dette handler om reelle besparelser: færre overdreven standarder, reduserte tak- og veggtykkelser og eliminering av underjordiske parkeringsplasser kan bidra til å skape boareal. Ifølge IG Bau må det også stilles spørsmål ved overdrevne krav når det gjelder støy- og klimasikring.

Sosiale boliger i krise

Sammenhengen mellom mangel på boliger og det økonomiske miljøet kan ikke benektes. Den føderale regjeringen har allerede iverksatt tiltak for å støtte boliger og byggebransjen, men det er fortsatt tvilsomt om dette er nok. Byggekostnadene og rentene har steget siden Ukraina-krisen, noe som gjør nybygging enda vanskeligere. I fjerde kvartal 2024 steg prisene på nye boligbygg med rundt 3,1 prosent sammenlignet med året før.

Det investeres for tiden mer penger i sosiale boliger på landsbasis, og antallet subsidierte sosialboliger steg med 21 prosent til 49 591 i 2023. Likevel holder det totale antallet sosiale utleieleiligheter en synkende trend på rundt 1,07 millioner.

Matthias Günther, sjeføkonom ved Pestel Institute, beskriver situasjonen på det sosiale boligmarkedet som en «kronisk utbrenthet». For å faktisk bøte på situasjonen kreves omfattende politiske grep: Målavtaler, et landsdekkende sosialt boligregister, grunnlovsgaranti for nybyggfinansiering og reduksjon i merverdiavgiften til 7 prosent for bygging av nye sosiale boliger står på forslagslisten.

Trafikklysregjeringen er for tiden under et enormt press for å handle. Fokus er på å skape boliger og støtte byggenæringen, mens befolkningen lider under mangel på boliger, spesielt i struktursvake regioner. Mengden rimelige boliger påvirker ikke bare boligmarkedet, men også hele økonomien.

Tiden renner ut. Köln og nabobydelen Kleve må ta utfordringen, møte etterspørselen etter boareal og samtidig opprettholde sosiale standarder. Mangelen på boareal kan bare løses bærekraftig gjennom en smart byggepolitikk.