Ombygging av kirker i Soest-distriktet: tradisjon møter nye ideer!

Ombygging av kirker i Soest-distriktet: tradisjon møter nye ideer!

Kirkelandskapet i Soest-distriktet har gjennomgått store endringer de siste årene. Fallende medlemstall og lavere kirkebesøk får mange protestantiske og katolske menigheter til å lete etter nye bruksområder for kirkebyggene sine. Dette melder Hellweg Radio.

I Lippstadt har samfunnene allerede handlet proaktivt: tre protestantiske kirker og et samfunnshus ble dedikert for å ta hensyn til sosiale endringer. Det overordnede målet med disse avsoningene er å styrke de gjenværende kirkestedene og finne fornuftige bruksområder. Et spesielt vellykket eksempel finner vi i Bad Sassendorf, hvor en tidligere kirke ble omgjort til et bolighus. I Lipperbruch tilhører den lenge tjente Christopherus-kirken nå et greskortodoks samfunn og blir fortsatt brukt til religiøse formål.

Nye utfordringer og motstand

Et annet eksempel er den katolske St. Norbert-kirken i Werl, som skal gjøres om til barnehage for å motvirke plassmangel i barnehagen. Men denne konverteringen fører med seg motstand: en nettkampanje ble lansert for å stoppe avsoneringen. Denne motstanden fremhever den følelsesmessige tilknytningen mange menighetsmedlemmer har til sine kirker og konfliktene som slike beslutninger fører med seg.

Utfordringene mange lokalsamfunn står overfor er ikke bare et lokalt fenomen. Tallene viser at over 40 000 kirker i Tyskland står i fare for å bli foreldreløse. En studie fra EKD viser at siden 2022 har mindre enn halvparten av tyske statsborgere vært medlemmer av en av de store kristne kirkene. Høyt Deutschlandfunk-kultur Bare 13 prosent av befolkningen regnes som religiøse. Flere og flere kirker kan bli forlatt i løpet av de neste tiårene, mens ifølge de siste anslagene kan opptil 20 prosent av kirkene ikke lenger brukes som tilbedelsesrom i løpet av det neste tiåret.

Et spørsmål om bruk og identitet

Selvfølgelig er konvertering av kirker ikke et nytt tema. Bruksendringer utløst av sekulariseringsprosesser har skjedd siden middelalderen. Historisk sett skjedde slike transformasjoner, for eksempel under reformasjonen eller Reichsdeputationshaupttritt. Årsakene til disse konverteringene er foreløpig åpenbare: økonomiske, økologiske og politisk-sosiale årsaker er ofte avgjørende. De Federal Agency for Civic Education peker på behovet for å ha en diskusjon om fremtidig bruk av disse bygningene som kulturelle og religiøse steder.

Kirkens rom er ikke bare liturgiske steder; de har også en spesiell verdi for samfunnet. De er resonansrom og bidrar til identiteten til samfunnet og området rundt. Bevaring og transformasjon av kirker til sosiale eller kulturelle møteplasser vil derfor kunne bli en oppgave for samfunnet som helhet. Det finnes allerede prosjekter som bruker kirker ulikt, for eksempel til miljøverntiltak eller som arrangementssteder. Enkelte kommuner som allerede har funnet innovative bruksmodeller har god sans for dette.

Utviklingen i kirkelandskapet gjenspeiler hvor dynamisk tilhørighet og fellesskapsplasser er i endring i samfunnet vårt. Et blikk inn i fremtiden viser at det fortsatt er spennende å se hvordan lokalsamfunn vil møte disse utfordringene og hvilke nye muligheter for samhandling mellom kirke og samfunn som kan oppstå.