Mileis overraskende seier i Argentina: et vendepunkt for landet?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Javier Milei oppnår overraskende suksess i Argentinas kongressvalg i 2025, men er fortsatt under press med skandaler og inflasjon.

Javier Milei erzielt überraschenden Erfolg bei Argentiniens Kongresswahlen 2025, bleibt jedoch mit Skandalen und Inflation unter Druck.
Javier Milei oppnår overraskende suksess i Argentinas kongressvalg i 2025, men er fortsatt under press med skandaler og inflasjon.

Mileis overraskende seier i Argentina: et vendepunkt for landet?

I Argentina har de politiske bølgene steget etter midtveisvalget til kongressen. President Javier Milei og hans parti «La Libertad Avanza» presterte overraskende bra, og fikk nesten 40 prosent av stemmene. Milei, som ser på seg selv som en representant for den nye politiske orden, har helt klart latt den eksisterende venstreopposisjonen, som oppnådde nesten 32 prosent, bak seg. Til tross for obligatorisk stemmegivning var valgdeltakelsen på respektable 68 prosent. Dette valget blir sett på som en følelsesprøve for presidentskapet hans og var en historisk dag for mange, ettersom Milei selv understreket og kunngjorde at han ønsker å fortsette reformagendaen uten avskrekking, som Antenne Unna report7002.4.html)

Argentinas politiske landskap har endret seg dramatisk. I disse valgene ble halvparten av Deputertkammeret og en tredjedel av Senatet erstattet. Så langt har Milei bare hatt en liten gruppe representanter bak seg og styrte stort sett ved dekret. Men valgresultatet kan gi ham og hans allierte en tredjedel av setene i kongressen, noe som vil tillate ham å forsvare sitt presidentveto mot parlamentariske beslutninger. Dette kan endre den politiske maktbalansen betydelig.

Mileis radikale tilnærminger

Mange ser på Milei som en anarkokapitalist som ønsker å rive ned den gamle politiske orden. Hans partis retorikk omtaler den eksisterende eliten som «kasten», som er ansvarlig for flere tiår med dårlig ledelse og «tyveri». Milei steg fra populær TV-kommentator til president i 2023 og blir ofte referert til som "Trump of the Pampas" for sine radikale synspunkter - en tittel som understreker hans polariserende innvirkning, ifølge TRT World.

Men virkeligheten ser mindre rosenrød ut. Til tross for hans nylige suksesser, stilles det stadig mer spørsmål ved Mileis løfter til velgerne. Den nåværende økonomiske situasjonen er spent: inflasjonsraten er over 30 prosent, og Argentina har høy arbeidsledighet og enorm utenlandsgjeld på over 300 milliarder amerikanske dollar. Industriell produksjon lider under lav konkurranseevne og flom av billig import. Den monetære bistanden fra USA, som er knyttet til Mileis valgseier, representerer også en tungt belastende faktor for hans regjering.

Korrupte skygger

Mileis politiske karriere rammes også av korrupsjonsskandaler som truer hans troverdighet. Det kom nylig frem at søsteren Karina Milei kan være involvert i en bestikkelsesskandale som involverer medisinske ordre. Dette blir ikke bare sett på som et angrep på hans person, men øker også sinnet til mange argentinere om mulig berikelse av hans regjering. Miles' politiske motstandere utnytter nådeløst disse skandalene for å fremstille ham som en del av systemet han så heftig kritisert.

Det kommende valget i 2027 kan allerede være påvirket av Mileis svekkede godkjenningsvurderinger og økende protester blant befolkningen. Over 40 prosent av innbyggerne lever nå i fattigdom, noe som får mange, spesielt unge, til å se etter alternativer. Det politiske skillet i landet er sterkt: en tredjedel av velgerne støtter peronisme, en annen tredjedel avviser den, og en tredjedel har vendt seg bort fra politikk. Dette viser usikkerheten og misnøyen i det argentinske samfunnet.

Javier Mileis politiske fremtid er derfor alt annet enn sikker, til tross for suksessen i kongressvalget. Utfordringene, spesielt med hensyn til korrupsjon og økonomisk stabilitet, er enorme. Den kommende perioden vil vise om han kan overvinne disse hindringene eller om han snart vil gå inn i historien som «presidenten som ikke holdt løftene sine».