Barn deportert til St. Peter-Ording: Synliggjøring av fortidens traumer

Barn deportert til St. Peter-Ording: Synliggjøring av fortidens traumer

I St. Peter-Ording tas det for tiden et viktig skritt for å ta et oppgjør med den smertefulle historien om barn som ble sendt bort. I dag er det rundt 325 000 barn som ble sendt til over 40 barnesanatorier mellom 1945 og 1990, først og fremst for «pleie» formål, som NDR rapporterer. Ifølge estimater utgjør antallet barn som sendes til Tyskland 6 til 8 millioner. Disse barna ble forventet å tilbringe mellom tre til seks uker i spesielle fasiliteter mens foreldrene ikke var til stede. Virkeligheten for mange var imidlertid ofte preget av tvang og isolasjon, slik rapportene fra de berørte viser.

Rundebordet, som ble lansert i september 2024 etter initiativ fra hjemmegruppen «Schickungskinder SPO», har som mål å synliggjøre disse barnas ofte smertefulle opplevelser. Disse inkluderer meldinger om vold, tvangsspising og psykisk ydmykelse. Claudia Johansson, selv et av barna som ble sendt bort, og andre deltakere diskuterer under ledelse av eksperter som Dr. Helge-Fabien Hertz individuelle skjebner og utfordringer. Tabellen inkluderer tidligere spabarn, beboere, samt representanter for samfunnet og delstaten Schleswig-Holstein.

Opplevelsene til barna som ble deportert

Mange av barna i disse hjemmene opplevde følelsesmessige og fysiske overgrep. Som NDR-rapporten forklarer, er rapportene om disse opplevelsene alarmerende. Tvangsspising og strenge hvileperioder var ofte rettferdiggjort som pedagogiske tiltak, men disse praksisene blir nå i økende grad sett på som former for psykisk vold. En studie fra Christian-Albrechts-Universität zu Kiel foretar en dybdeanalyse og bringer lys inn i denne mørke tiden. Historikere har avslørt at fysisk avstraffelse og straffetiltak lenge har vært ansett som normale utdanningsmetoder.

Andre grufulle fakta er også dokumentert, blant annet bruk av beroligende midler, ofte uten foreldrenes viten. Mange barn i hjemmene ble behandlet med medisiner for å dempe rastløsheten, som representerer et annet aspekt ved misbruket. Sylvia Wagner, farmasøyt, dokumenterer denne praksisen og de tilhørende risikoene. Bruk av medisiner er et eksempel på den motbydelige tilsidesettelse av barns rettigheter.

En sunn omvurdering

Det runde bordet diskuterer ikke bare de mørke kapitlene, men har også som mål å utvikle en felles erklæring. Etter fire sesjoner planlegges det en permanent utstilling i Eiderstedt museumslandskap for å synliggjøre dette temaet for fremtidige generasjoner. Ledsaget av et sterkt ønske om å bli hørt i samfunnet, krever de berørte en omfattende prosess som går utover tidligere mishandling.

Dessverre føler mange av de berørte seg sviktet av politikk. Likevel er det håp om at prosjektet kan tjene som modell for andre steder for å belyse den enkeltes skjebne til barn som er deportert. Historisk sett er dette et nødvendig skritt for å gi deporterte barn den anerkjennelsen de så desperat trenger.

Veien til rettferdighet er steinete, men med hver historie som fortelles vokser håpet om bedre forståelse og en beskyttet fremtid for fremtidige generasjoner. Det er opp til oss alle å lytte til denne ofte glemte barnegruppen og ikke ignorere deres historier.