Brunrotter truer flaggermus: akutt behov for handling i Segeberg!

Brunrotter truer flaggermus: akutt behov for handling i Segeberg!

I et bekymringsfullt forskningsfunn har biologer dokumentert alarmerende angrep fra brunrotter på flaggermus i Segebergs Kalkberghule. I følge scinexx.de ble over 30 angrep filmet på bare fem uker, og 13 av disse endte dødelig for flaggermusene. Rottene, som ikke er redde for å spise de drepte dyrene, utgjør en alvorlig trussel mot flaggermusbestandene som lever der.

Disse aggressive jaktstrategiene til brunrotter inkluderer å ligge på lur ved inngangen til vinterkvarteret, hvor de knipser på intetanende flaggermus under flukt, samt raske angrep på hvilende eller landsatte dyr. Biologer anslår at dette resulterer i at tusenvis av flaggermus blir drept i Segeberg hvert år. En rottekoloni på bare 15 dyr kan fange opptil syv prosent av de 30 000 flagrende dyrene som ligger i dvale der.

Risikoer for mennesker og økosystemet

I tillegg til å sette flaggermus i fare, kan tilstedeværelsen av brunrotter (Rattus norvegicus) utgjøre potensiell helserisiko for mennesker. Disse dyrene er kjent for å være reservoarverter for forskjellige virus, noe som betyr at de kan plukke opp patogener fra flaggermusene og spre dem til urbane områder. Federal Environment Agency understreker at det foreløpig ikke er bevis for en akutt helserisiko. Imidlertid bør det vurderes seriøst å kontrollere rottebestandene i byer og flaggermus-plasser.

For å håndtere rotteproblemet er forebyggende tiltak avgjørende. Brunrotter finnes vanligvis i områder hvor de har tilgang til mat og hekkemuligheter. For å hindre permanent setning bør ikke matavfall kastes gjennom toalettet, og vindusåpninger og døråpninger bør sikres. Søppel og søppel gir hekkeplasser som bør unngås for enhver pris.

Rollen til brune rotter i naturen

Brunrotter er altetende dyr som foretrekker å spise plantemat, men som heller ikke er redde for ådsler. I en slik fôringsmulighet kan de få i seg potensielt farlige bakterier. En hunnrotte kan føde i gjennomsnitt åtte avkom opptil seks ganger i året. Med en vekt på opptil 500 gram og en hode-torso-lengde på 19 til 30 cm, har de spredt seg over hele verden, spesielt i urbane tettsteder.

Aktivitetene til brunrottene er ikke bare biologisk interessant, men også vidtrekkende problematisk, noe hendelsene i Segeberg på imponerende vis viser. For å beskytte den truede flaggermuspopulasjonen og minimere mulig helserisiko, kan målrettet kontroll av brune rotter være nødvendig. Å holde øynene åpne for naturen betyr tross alt å handle til beste for miljøet og helsen vår.