Villgjess flomstrender: Innbyggere i Bosau handler mot avføringsalarm!

Villgjess flomstrender: Innbyggere i Bosau handler mot avføringsalarm!

Sommeren har nådd de vakre strendene og badevannene i Schleswig-Holstein, men med den følger et ubehagelig problem: villgjess. Arven etter disse trekkfuglene vekker oppsikt, spesielt ved Großer Plöner See og Vierer See. Dette melder NDR, for i Bosau, et idyllisk sted i Ostholstein-distriktet, kaster mellom 300 og 500 villgjess seg på stranden.

For å bli kvitt gåseskittet, arrangerte lokalbefolkningen en strandrydding 28. juni. Ordfører Jens Arendt (CDU) er bekymret for det økende antallet villgjess og planlegger å drive dem vekk med laserpistol. Hans nyeste medarbeider, Holger Schwien, skal visstnok skremme dyrene med en laserpeker – et innovativt, men kontroversielt tiltak.

Konflikter med villgås

I Barmstedt, Pinneberg-distriktet, er en rekke avskrekkende tiltak allerede testet ut, inkludert jakt og støykilder. Selv bruken av en fjernstyrt racerbåt førte til juridiske vanskeligheter. Årsaken til disse tiltakene er åpenbar: Villgjess forurenser ikke bare strender, men også parker i Kiel, der de forurenser stier og vannanlegg.

Situasjonen blir stadig mer kritisk for bøndene. Over 100 bedrifter i Schleswig-Holstein har allerede fremmet krav om erstatning for skader forårsaket av gåsefôring. Mens noen bønder presser på for en utvidelse av jaktsesongen, råder naturvernforeninger som NABU til å ta et oppgjør med villgjessene. De anbefaler ikke å mate dyrene for å minimere gjessenes påvirkning på landbruket. Tross alt er gjess tilpasningsdyktige dyr som ofte foretrekker fruktbare enger og kornåker fremfor mer naturlige habitater.

Gjessens rolle i naturen

Villgås trekker over hele Europa og overvintrer i store samfunn, ofte i Nord-Tyskland. Deres preferanse for næringsrik jord forårsaker konflikt, spesielt når de angriper nysådde åkre. Men hvordan NABU fastslår, kan skade begrenses ved å sørge for tilstrekkelige rasteplasser for gjessene. Det er en balansegang mellom behovet for å gi habitat for dyrelivet og samtidig ivareta landbrukets interesser.

Bevisst forvaltning av villgås kan også minimere forstyrrelsene som mange gjess opplever på grunn av menneskelig aktivitet. Forskning viser at hvileperioder er viktig for dyr for å optimalisere energinivået og øke sjansene for å overleve.

Her handler det om godt naboskap mellom mennesker og dyr

Konfliktene forårsaket av retur av villgås er en del av en større sak: forholdet mellom mennesker og dyreliv. Tilbakeføring av store arter, som villgås, fører ofte til spenninger og misforståelser i bestanden. Mange interessegrupper – fra naturvernorganisasjoner til bønder til jaktgrupper – står overfor ulike utfordringer. Igjen WWF rapporter, trengs langsiktige forvaltningsplaner som er rettferdige for både mennesker og dyr.

Oppsummert er villgåsen en fascinerende, men også konfliktfylt skapning. Å behandle disse dyrene respektfullt og realistisk kan bidra til å fremme harmonisk sameksistens og til slutt finne en løsning for alle involverte.