Klimakrisen truer: The Planetary Health Diet som et nytt svar!
En ny rapport fra EAT-Lancet Commission advarer om at matsystemer ikke kan stoppe global oppvarming. Forske på effekten av matproduksjon på klima og anbefalte kostholdsendringer.

Klimakrisen truer: The Planetary Health Diet som et nytt svar!
Dagens matproduksjon er en viktig bidragsyter til klimakrisen: den står for rundt 30 % av globale klimagassutslipp, ifølge en ny rapport fra EAT-Lancet Commission. Selv med en storstilt energiomstilling vil det vise seg at matsystemer neppe klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Johan Rockström, direktør for Potsdam Institute for Climate Impact Research, understreker at det haster med å transformere matsystemer for et sikkert klimasystem. Et godt skritt i denne retningen kan være dette Planetarisk helsediett som, hvis den blir bredt vedtatt, kan forhindre rundt 15 millioner for tidlige dødsfall over hele verden hvert år.
Hva inneholder denne dietten? Planetary Health Diet er avhengig av et rikt utvalg av matvarer: mye frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og belgfrukter, ledsaget av et moderat inntak av animalske produkter, mens forbruk av rødt kjøtt bør begrenses til en porsjon på 4 unse per uke. Dette er i tråd med anbefalingene fra EAT-Lancet Commission, som krever en reduksjon på 53 % av ikke-CO2 klimagasser fra landbruket, hovedsakelig utslipp av drøvtyggere. Justering av kostholdet kan redusere klimagassutslippene i matsektoren med opptil 15 %, heter det i rapporten.
Forbilder og krav
Kommisjonens anbefalinger bygger på troen på at et klimanøytralt matsystem i utgangspunktet er mulig, men krever massive investeringer og innsats. I tillegg til å gå over til plantebaserte dietter, oppfordrer rapporten også til å redusere mattap og matsvinn og fremme bærekraftig landbrukspraksis. Høyt Black Forest messenger Dagens landbruksstandarder er utilstrekkelige for å opprettholde planetariske grenser, og forsyningskjeder trenger grunnleggende reformer.
Et annet interessant aspekt ved rapporten er spådommen om at innen 2050 kan praktisk talt alle ha tilgang til sunn, kulturelt passende mat hvis nasjoner samarbeider globalt. Kommisjonens visjon har som mål å sikre at 9,6 milliarder mennesker kan spise næringsrikt og rettferdig, uten å skade miljøet ytterligere. CNN rapporterer at en nytenkning av matproduksjon og distribusjon er nødvendig for å nå disse målene.
Langsiktige endringer
Matvareprisene kan falle med rundt 3 % i et slikt scenario. Samtidig ber kommisjonen om at kjøtt- og meieritilskudd omdirigeres til plantebasert mat og at usunn mat skal avgiftsbelegges. Erfaring viser at motstand fra kjøtt- og meieriindustrien er å forvente, i likhet med tidligere rapporter. En nytenkning er påtrengende nødvendig i samfunnet, og spesielt blant de rikeste 30 %, som står for over 70 % av miljøpåvirkningene av matproduksjon.
Et trygt og bærekraftig matsystem krever ikke bare en endring i individers matvaner, men også en kollektiv forpliktelse til rettferdige arbeidsforhold og støtte fra småbønder. EAT-Lancet Commission arbeider med regionalt skreddersydde ernæringsanbefalinger for å møte behovene til ulike kulturer og populasjoner. Utfordringen er stor, men potensialet skal ikke undervurderes – det er helt opp til oss å få noe til!