Harvest of Shame: Rettssak avslører utnyttelse av innhøstingsmaskiner!

Harvest of Shame: Rettssak avslører utnyttelse av innhøstingsmaskiner!

En betydelig rettssak starter i dag i Frankrike som bringer frem den mørke siden av populær champagneproduksjon. Ved den regionale domstolen i Châlons-en-Champagne blir menneskehandel og svart arbeid, som er på moten i bransjen, hørt. Det er allerede mye rapportering om "skammerens druehøst", som handler om de skandaløse arbeidsforholdene til mange høstearbeidere. Disse klagene rammer først og fremst arbeidere fra land som Mali, Senegal og Mauritania, som lever under katastrofale forhold og ofte må jobbe uten oppholdsdokumenter. Ifølge pz-news.de ble politiet i september 2023 oppmerksomme på rundt 60 slike innhøstingsarbeidere som levde i en tilstand som knapt viste noe menneskeverd.

Høstarbeiderne, som ofte lever under uhygieniske forhold, får ikke engang de lovede 80 euro per dag og må nøye seg med langt mindre. Maxime Cessieux, en advokat som representerer mange av disse berørte arbeiderne, snakker om en moderne form for slaveri. Ikke bare er et formidlingsfirma for landbrukshjelpere i dokken, men også dets administrerende direktør, to rekrutterere og et vindyrkerfirma. Dette reiser spørsmålet: Hvordan kan en industri som legemliggjør et symbol på den franske livsstilen tillate en slik avgrunnsstor utnyttelse?

Innsikt i virkeligheten av sesongarbeid

Et aspekt som ofte blir oversett er den enorme virksomheten som ligger bak gnisten fra champagneflasken. I 2022 vil champagneindustriens salg komme opp i over seks milliarder euro, og mer enn 100 000 sesongarbeidere vil hvert år trenges for å høste druene på de rundt 34 000 hektarene med dyrkede arealer. Arbeid i vinmarkene er strengt regulert i henhold til lovbestemmelser, men mange arbeidere rapporterer om lave lønninger og dårlige forhold. Det melder ZDF at sesongarbeidere som Youssef allerede har hatt opplevelser der kundene rett og slett forsvant etter at arbeidet var utført uten å betale en krone.

I tillegg blir ikke arbeidet lettere av den fysiske anstrengelsen og behovet for å plukke hver drue for hånd. Blant de utenlandske sesongarbeiderne, som ofte rekrutteres på togstasjoner eller i parker, er det mange asylsøkere som må jobbe under ekstreme forhold. Dommen til fagforeningsfolk som José Blanco er klar: Det er et system for utbytting, og industrien og myndighetene spiller en delvis ansvarlig rolle i det.

Samfunnsansvar og livssyn

Problemene i champagneindustrien er ikke nye. Fagforeninger og sosiale foreninger understreker at de aktuelle klagene ikke er isolert. Allerede i 2018 ble det rapportert om 125 utenlandske innhøstingsarbeidere som led under lignende forhold. Den franske ligaen for menneskerettigheter (LDH) påpeker at gårder ofte er lovløse soner. Dagens situasjon krever ikke bare en nytenkning i bransjen, men også fra regjeringen.

Landbrukets avhengighet av utenlandske sesongarbeidere blir stadig tydeligere, et poeng som en analyse fra [landwirtschaft.de](https://www.landwirtschaft.de/wirtschaft/beruf-und-betrieb/landwirtschaft-als-beruf/warum-benoetigt-die-landwirtschaft-so-viele-auslaendische-saisonarbeitskraefte understreker). Denne arbeidssituasjonen gjenspeiles ikke bare i druehøsten, men også i hele landbruksøkonomien, hvor stadig færre tyskere er villige til å ta på seg slike fysisk krevende jobber.

Presset på champagneprodusentene vokser – ikke bare på grunn av det dårlige bildet slike rapporter skaper, men også på grunn av den økende konkurranseevnen til produkter som Prosecco. Produsenter er pålagt å forbedre sin tilnærming til arbeidsforhold for å møte det økende behovet for bærekraftig og etisk forbruk.