Motstand mot SPD-kandidat: Blir Brosius-Gersdorf valgt?
Forbundsdagen skal velge nye konstitusjonelle dommere 4. juli 2025. Motstand mot SPD-kandidat Brosius-Gersdorf. Uklart flertall.

Motstand mot SPD-kandidat: Blir Brosius-Gersdorf valgt?
Den politiske scenen i Berlin neste uke vil bli dominert av valget av tre konstitusjonelle dommere. Som taz rapportert, forventer Forbundsdagen å velge de nye dommerne til den føderale konstitusjonelle domstolen (BVerfG). I sentrum av diskusjonen står SPD-kandidaten Frauke Brosius-Gersdorf. Hennes nominasjon vakte sterk motstand, spesielt fra CDU/CSUs rekker.
Brosius-Gersdorf er foreslått av sosialdemokratene til en av de to ledige dommerstillingene. Det er allerede betydelig motstand fra unionen. Spesielt hennes syn på spørsmål som abort og mulig avkriminalisering har gjort mange CDU-ere skeptiske. Dette støttes ytterligere av radikale abortmotstandere som mobiliserer mot hennes kandidatur, mens Brosius-Gersdorf selv er en respektert jusprofessor.
Politiske spenninger og motstand
Situasjonen er spent fordi valget av kandidatene krever to tredjedels flertall i Forbundsdagen. De politiske gruppene må samarbeide slik at avstemningen gir et positivt resultat. Unionen foreslår Günter Spinner, en kjent dommer, som motkandidat. Resultatet av avstemningen er også usikkert, ettersom FDP ikke lenger har vært representert siden forrige føderale valg og Venstre fortsatt venter på at Unionen skal tilby samtaler. Utelukkelsen av AfD som potensiell flertallskilde kan gjøre beslutningen om nominasjonene enda vanskeligere.
Et annet eksplosivt spørsmål er konstitusjonelle dommeres rolle i politisk diskurs. Kritikere frykter hvordan NZZ viser at dersom dommerne er for politisk påvirket, kan omdømmet til BVerfG bli undergravd. Slike bekymringer er spesielt uttalt med hensyn til Brosius-Gersdorfs venstreorienterte tro.
Rettsstrukturen og kommende valg
Den nye utnevnelsen var påtrengende fordi Josef Christ, dommer ved det første senatet, har overskredet aldersgrensen. Union-fraksjonen stolte opprinnelig på Robert Seegmüller, men forslaget hans mislyktes på grunn av de grønnes veto. Andre kandidater som Eva Menges og Oliver Klein fra Federal Court of Justice ble også brakt inn, men med lite respons. De daglige nyheter bemerket at torsdagens avstemning representerer en varm potet for alle involverte. I tillegg til jakten på en passende ny president for BVerfG, er ytterligere utskiftninger nødvendig.
Mangelen på klarhet rundt Brosius-Gersdorfs kandidatur og reaksjonene på det viser hvor sterkt politisk tro kan polariseres selv innenfor en konstitusjonell domstol. Det gjenstår å se om fraksjonene kan overvinne uenighetene sine for å komme til enighet.