Lønn til pleiepersonell i BW stiger – sykehjemskostnadene eksploderer!

Lønn til pleiepersonell i BW stiger – sykehjemskostnadene eksploderer!

Pleieindustrien i Baden-Württemberg ser for tiden ut som en varm potet. 1. november 2025 er tiden inne: gjennomsnittlig timelønn for pleiepersonell vil øke fra 23,35 euro til 23,99 euro. Selv om denne lønnsøkningen høres ut som et positivt skritt, har den også sine ulemper. Fordi den høyere betalingen fører til en økning i de personlige bidragene for beboere på sykehjem med rundt 100 euro per måned, som f.eks. SWR rapportert.

Selv om en stor del av disse kostnadene dekkes av hjelpetillegg fra sykepleiekassene, med et gjennomsnitt på 30 euro i måneden, er konklusjonen at det fortsatt er en høy økonomisk belastning for de berørte. De totale merutgiftene til sykepleieforsikring er beregnet til rundt 260 millioner euro per år. Denne utviklingen vil kunne ramme eldre spesielt hardt, da deres egne bidrag allerede har økt betydelig de siste årene.

Økonomiske byrder i sikte

Situasjonen minner oss om at pleieforsikring kun dekker deler av de faktiske kostnadene. Det er også personlige utgifter til overnatting, mat og investeringer i omsorgsboliger. Det personlige bidraget til de pleietrengende i Baden-Württemberg steg kraftig i fjor. I juli 2024 var den månedlige egenbetalingen det første året på sykehjemmet i gjennomsnitt 3 180 euro, som er 149 euro mer enn i midten av 2023. Dette betyr at pensjonen til mange berørte personer ofte ikke strekker til til å dekke kostnadene som påløper, noe som tvinger mange til å benytte seg av ekstra pensjonsordninger, for eksempel sparing. Økonomisk tips viser.

Heldigvis finnes det ulike støttetilbud som «Hjelp til omsorg» som kan søkes dersom selve omsorgen ikke kan finansieres. I 2022 mottok rundt 377 000 mennesker denne støtten, hvor de fleste bodde på sykehjem. Nedgangen i antall mottakere er imidlertid merkbar – en nedgang på nesten 6 % sammenlignet med året før viser at stadig færre er i døgninstitusjoner.

De uunngåelige kostnadene

Et annet punkt som ikke kan mangle i diskusjonen, er reformen som trådte i kraft 1. januar 2022. Den fastsetter at det kan utbetales tilskudd på inntil 70 % av det personlige bidraget til hellige døgntjenester (omsorgstrinn 2 til 5). Til tross for denne hjelpen, må de berørte ofte bruke opp eiendelene sine for å motta støtte. Fra 2024 kan minst 10 000 euro beholdes som beskyttelsesmidler, noe som kan være en liten lettelse for mange.

Samlet sett er det klart at finansiering av omsorg er en kompleks problemstilling. De økende kostnadene krever at både de pleietrengende og deres pårørende er forsiktige når de planlegger sine økonomiske ressurser. Det gjenstår å håpe at politikerne vil gi mer transparente løsninger i fremtiden og ytterligere forbedre støtten til de pleietrengende og deres familier. Diskusjonen går imidlertid først virkelig i detalj når man ser på de ulike regionale støttetilbudene, som for eksempel pleieboligstøtte i Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen. Disse har lavere hindringer enn «hjelp til omsorg» og kan gi kjærkommen lindring i visse tilfeller.

Med tanke på alle disse økonomiske utfordringene gjenstår det å merke seg at omsorgsbransjen fortsatt er en eksplosiv sak ikke bare for sine ansatte, men fremfor alt for de som er avhengige av omsorg. De stadige tilpasningene av lønn og nødvendig støtte er derfor av største betydning for å sikre og forbedre livskvaliteten til pleietrengende i Baden-Württemberg.