Kontroversielt tema om elavgift: Koalisjon under press før avgjørende møte!

Kontroversielt tema om elavgift: Koalisjon under press før avgjørende møte!

2. juli 2025 møtes koalisjonskomiteen til Unionen og SPD i Berlin, og et av de heteste temaene på bordet er reduksjonen i elavgiften. Forbundskansler Friedrich Merz (CDU) og visekansler Lars Klingbeil (SPD) står i sentrum for diskusjonen. Merz er målbevisst og understreker at han ikke bare er interessert i krisehåndtering, men også i bærekraftige løsninger for innbyggerne. Klingbeil går imidlertid svekket inn i møtet etter et valg som SPD-leder, noe som førte til ytterligere spenninger i koalisjonen. Ny er også Bärbel Bas, som nå deltar i koalisjonskomiteen som partileder i SPD og kan bringe et friskt pust til møtet.

En sentral bekymring for koalisjonen er den planlagte reduksjonen i elektrisitetsavgiftene, spesielt for forbrukerne. Skapet planlegger å innføre lettelser i energiprisene fra 1. januar 2026, som inkluderer reduksjon i nettavgifter og avskaffelse av gasslageravgiften. Reduksjonen i elavgiften for industri samt jord og skogbruk skal være «permanent», men en landsomfattende reduksjon for alle forbrukere oppleves i dag som økonomisk utfordrende. Kritikk mot denne forskriften kommer fra både næringsforeninger og Fagforbundets egne rekker. Merz etterlyser mer klarhet og er åpen for en mulig utvidelse dersom passende motfinansiering kan sikres.

Utfordringer og krav

Kravene som kommer ut av diskusjonen er sammensatte. Ifølge estimater vil det å kutte strømavgifter for alle forbrukere koste 5,4 milliarder euro, noe som betyr at koalisjonen må sette andre prosjekter på vent for å finansiere dette beløpet. Økonomien presser på for klare perspektiver og lettelser for energi- og lønnskostnader, mens diskusjonen om innbyggernes penger forblir ikke mindre heftig. Merz og Klingbeil ser et sparepotensial på 1,5 milliarder euro det kommende året, og senere til og med 4,5 milliarder euro. Innbyggernes penger, som så langt har kostet rundt 3,9 milliarder euro, blir kritisert og unionen presser på for reformer.

I tillegg til innbyggernes penger, krangler Merz og Klingbeil også om innføringen av morspensjonen, som skal tre i kraft i 2028. Her presser CSU-sjef Markus Söder på for tidligere gjennomføring, mens Skattebetalerforeningen anser kravet som uansvarlig. Derimot vurderes morspensjon som nødvendig av Fellesforbundet på grunn av de høye fattigdomstallene blant eldre kvinner.

Se på internasjonale strømpriser

De stigende energiprisene i Tyskland er en het potet i internasjonal sammenligning. Høyt stromvkation.de Industribedrifter i Tyskland betalte rundt 20,3 cent per kilowattime i 2023, mens sammenlignbare priser i land som USA eller Kina var mellom 8,4 og 11,3 cent. Til tross for små reduksjoner i 2024, holder de tyske prisene seg over nivået til konkurrentene. Dette viser tydelig at det tyske industristedet står overfor en utfordring som også er merkbar for forbrukerne.

For å løse problemet implementerer ulike politiske aktører ulike strategier: CDU/CSU tar til orde for en moderat reduksjon i elektrisitetsavgiftene for å avlaste både husholdninger og bedrifter. I motsetning til dette presser SPD på for alternative løsninger som "klimapenger" for primært å støtte lavinntektshusholdninger. I mellomtiden ber AfD også om en drastisk reduksjon eller til og med fullstendig avskaffelse av elektrisitetsavgiftene.

Utfordringene som følger av diskusjonene i koalisjonskomiteen er komplekse og vidtrekkende. Innbyggerne kan være nysgjerrige på å se hvilke løsninger Merz og Klingbeil til syvende og sist vil presentere for å motvirke den høye belastningen av energipriser og samtidig sette kursen for en stabil og rettferdig økonomisk struktur. Tiden vil vise om de politiske løftene kan gjennomføres og hvordan koalisjonen vil samarbeide i møte med offentlig press.