Tvist om Kirchweg: Fellesskapet krever offentlig lov, huseiere forsvarer seg!

Tvist om Kirchweg: Fellesskapet krever offentlig lov, huseiere forsvarer seg!

I Schwenningen skaper en strid om ruten til kirken oppsikt. Kommunen har besluttet å erklære denne private stien for offentlig, noe som blir møtt med et voldsomt avslag fra eierne, Jürgen Klemm og Claudia Hogenhuis. [Schwäbische] rapporterer at Kirchweg er oppført som en privat rute i Baden-Württemberg geoportal og er merket med et forbudt-skilt for ikke-beboere.

Klemm og Hogenhuis, som kjøpte hus i Hauptstrasse 43 for seks år siden, har levd uten problemer i fem år. Men da et byggeprosjekt startet på en naboeiendom, ble de bekymret for mulige skader fra anleggsutstyret. Advokaten hennes forklarte henne at eierne av det berørte området var ansvarlige. De forbød deretter utbyggeren å bruke eiendommen deres. Men samfunnet ante muligheten og erklærte at stien var offentlig, basert på et juridisk konsept fra romerretten.

Juridisk tvist basert på romersk lov

Prinsippet om «uminnelig foreldelse» som kommunen refererer til, viser til forutsetningen om at en rettighet gjelder når den har vært utøvd kontinuerlig over svært lang tid. Dette er et antikarium fra romerretten, som historisk sett har spilt en sentral rolle i europeiske rettssystemer. [Wikipedia] fremhever at mange moderne rettssystemer er basert på prinsippene i romersk lov, som i dette tilfellet er bisarr: Samfunnet bruker et hevdet rettsgrunnlag, slik Corpus iuris civilis eller loven om de tolv tabeller gjorde på den tiden, for å oppnå en fordel.

Klemm og Hogenhuis oppfatter fellesskapets argumentasjon som overgrep og frykt ekspropriasjon uten passende kompensasjon. De viser til flere bevis, blant annet en tinglyst veirett fra 1970-tallet og et kjøpstilbud fra kommunen fra 1998, som beviser at kirkeveien er privat. I sin nød anla de søksmål mot samfunnet.

En rettsdato fører til et uventet utfall

Det første rettsmøtet førte ikke til enighet, og ved det andre rettsmøtet tok vitner som var 89 og 92 år til orde og kunne avgi forklaringer om bruken av kirkestien før 1964. I en overraskende avgjørelse slo retten fast at kirkestien var en privat vei og ikke en offentlig. Men kampen er ikke over ennå. Dommen er ennå ikke rettskraftig; det er et kall i rommet.

Ordfører Ewald Hoffmann uttrykte varsomhet og uttalte at kommunen ville avvente dommen før de tar ytterligere grep. Så det viser seg at historien til Kirchweg trolig vil ta noen flere vendinger. I mellomtiden gjenstår det å se hvordan striden mellom fellesskapet og eierne vil utvikle seg.