Mikrobiolog i Frankfurt kjemper mot dødelige bakterier og resistens

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Volkhard Kempf, en mikrobiolog fra Tübingen, forsker på antibiotikaresistens og infeksjonsforebygging ved Universitetssykehuset Frankfurt.

Volkhard Kempf, Mikrobiologe aus Tübingen, forscht an Antibiotikaresistenzen und Infektionsprävention am Universitätsklinikum Frankfurt.
Volkhard Kempf, en mikrobiolog fra Tübingen, forsker på antibiotikaresistens og infeksjonsforebygging ved Universitetssykehuset Frankfurt.

Mikrobiolog i Frankfurt kjemper mot dødelige bakterier og resistens

Hva skjer i Frankfurt? Byen er kjent ikke bare for sin imponerende skyline, men også for sine viktige forskningsprosjekter innen mikrobiologi. I spissen for denne utviklingen er Volkhard Kempf, en anerkjent mikrobiolog som har ledet Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene ved Universitetssykehuset siden 2009. Han fullførte studiene i Würzburg og Oxford før han fullførte habiliteringen i Tübingen. Han har også vært et aktivt medlem av Commission for Hospital Hygiene i det føderale helsedepartementet siden 2019 og leder et rådgivende laboratorium på vegne av Robert Koch Institute [faz.net].

Kempf og teamet hans undersøker rundt 200 000 prøver hvert år, inkludert sårprøver, puss, urin og blod. I sitt arbeid møter han hver dag bakterier og virus som finnes overalt i hverdagen – i luften, i vann og på overflater. Særlig påfallende er Kempfs uttalelse om at smittefaren i laboratoriet er lavere enn i T-banen fordi de laboratorieansatte vet nøyaktig hva de har med å gjøre.

Forskning i fokus: Bartonella-bakterier

Et av hovedfokusene i Kempfs forskning er bakteriene av slekten Bartonella. Disse patogenene kan overføres fra katter eller hunder til mennesker og er blant annet ansvarlige for kattekløe. Bakterien Bartonella bacilliformis, som forekommer i de store høydene i Andesfjellene i Peru og overføres med sandfluer, vekker imidlertid spesiell oppmerksomhet. Det forårsaker Oroya-feber og den relativt lite undersøkte Carrión-sykdommen. Kempf har allerede belyst to grunnleggende biologiske prinsipper om dette patogenet som potensielt kan føre til nye behandlingsmetoder.

I tider med multiresistente bakterier blir problemet enda mer eksplosivt. Antibakteriell resistens øker over hele verden, og det er avgjørende at samfunnet tar tak i disse utfordringene. I følge en analyse på ncbi.nlm.nih.gov, utgjør pandemiske utfordringer fra RNA-virus kombinert med antibiotikaresistente bakterielle patogener en trussel mot moderne helsevesen. Forpliktet til skyline, må det også tenkes nytt her - "One Health"-konseptet krever omfattende hygiene- og infeksjonsforebyggende strategier.

Kampen mot motstand

Antibiotika er avgjørende for å behandle mange bakterielle infeksjoner. Effektiviteten deres eroderer imidlertid på grunn av den konstante utviklingen av resistens. Federal Institute for Drugs and Medical Devices (BfArM) har anerkjent dette og er aktivt forpliktet til å bekjempe disse truslene. Den tyske antibiotikaresistensstrategien (DART), lansert i 2008, har som mål å redusere resistens og øke bevisstheten om riktig bruk av antibiotika. Kommisjonen for sykehushygiene gir også jevnlig anbefalinger for forebygging av sykehusinfeksjoner for å møte helsevesenets utfordringer, som [bfarm.de](https://www.bfarm.de/DE/Aktuelles/Themendossiers/Antibiotika Resistanceen/_node.html) gjør det klart.

For Kempf er hverdagen innen forskning ikke bare teoretisk. Han er også en praktiserende roer og tilbringer mye tid i vannet. Han går kanopadling fem til seks ganger i uken. Han tenker ofte på bakteriene i vannet, spesielt når han ror forbi renseanlegget. Avsky eller utholdenhet – for Kempf er det motivasjonen til å fortsette kampen mot farlige bakterier og resistente patogener.

Det som er fascinerende er hvordan Kempf kombinerer mikrobiologiens utfordringer og behovet for grunnleggende hygiene i helsevesenet. På sikt kan hans engasjement være avgjørende for hvordan fremtidige generasjoner takler infeksjonssykdommer. Det er fortsatt spennende å se hvilken ny innsikt og tilnærminger som vil dukke opp fra hans forskning.