München hever stemmen: Solidaritet for kvinner over hele verden!

München hever stemmen: Solidaritet for kvinner over hele verden!

Den 23. juni 2025 skjer det noe i München som ikke bare er av lokal betydning: demonstrasjonen av «kvinne-kunst-politikk». Dette arrangementet er basert på en imponerende sykkeltur som tidligere ble organisert i Sveits av et feministisk kollektiv. Den har som mål å synliggjøre kvinnehat og å fremme solidaritet og empati blant deltakerne. Saken brenner – kvinnehat og kvinnefiendtlige regimer må bekjempes, og dette kan ikke gjøres gjennom synlighet alene. [Wochenanzeiger] rapporterer at det handler om å lære av den imponerende kampen til jenter og kvinner rundt om i verden, som ofte risikerer livet for å stå opp for frihet, verdighet og rettferdighet.

Denne demonstrasjonen er en del av prosjektet "#NiUnaMenos | #Feminicides", som fremhever kvinnefiendtlige strukturer i staten og samfunnet. Dette ser ikke bare på de historiske røttene, men også på dagens utfordringer. Arrangørene understreker at det haster med å skape endring slik at jenter og kvinner kan leve liv med fred, sikkerhet og likhet for loven. Ytterligere informasjon om tiltaket finnes på nettsiden «frau-kunst-politik».

Begynnelsen på #NiUnaMenos-bevegelsen

Mange husker kanskje opprinnelsen til #NiUnaMenos-bevegelsen. 3. juni 2015 demonstrerte tusenvis av kvinner i Argentina mot kvinnemord og kjønnsbasert vold. Utløseren var det brutale drapet på Chiara Paez, en gravid 14-åring. Denne begivenheten ble lansert av ti kvinnelige journalister på Twitter og vokste raskt til en mektig bevegelse. I Argentina blir en kvinne myrdet hver 30. time, for det meste av en partner eller ekspartner – en alarmerende statistikk som fremhever det presserende behovet for handling. [Gender Security Project] fremhever at til tross for omfattende lover mot kjønnsbasert vold, mislykkes de ofte i praksis. Bevegelsen har fått gjennomslag og krever ikke bare bedre lover, men også opplæring for sikkerhetsstyrker og offisielle registre over kvinnemordssaker.

Siden starten har bevegelsen utvidet seg til å dekke en rekke relaterte spørsmål, inkludert økonomisk ulikhet og tilgang til prevensjonsmidler. Selv i den nåværende tiden, preget av COVID-19-pandemien, har situasjonen for kvinner blitt enda verre.

Et blikk på kvinnebevegelsens historiske utvikling

For å forstå dagens status er det også spennende å ta en titt på de tre bølgene av kvinnebevegelsen som [Böll] beskriver. Historisk sett begynte det hele på 1700-tallet, en tid preget av opplysningstiden og den franske revolusjonen. Med viktige personligheter som Olympe de Gouges, som skrev «Erklæringen om kvinners og borgeres rettigheter» i 1791, tok kravet om likestilling form. Den andre bølgen av kvinnebevegelsen på 1960-tallet aksjonerte for selvbestemmelse og retten til å si.

Den tredje bølgen, som fortsetter til i dag, viser et imponerende mangfold av bevegelser som takler de ulike utfordringene med kjønnsdiskriminering. Innføringen av Civil Partnership Act 2001 og #MeToo-bevegelsen er bare noen av grepene som er tatt gjennom årene for å styrke kvinners rettigheter og skape synlighet.

Det som blir tydelig i München og utover er behovet for en sterk, sammenhengende kamp mot kvinnehat og for likestilling. Det er mye å gjøre og bevegelsen er mer levende enn noen gang. Demonstrasjonen av «kvinne-kunst-politikk» passer sømløst inn og styrker stemmen til dette viktige temaet.