Fra grunnleggelsen til oppløsningen: Molkerei-Kösching i fokus

Fra grunnleggelsen til oppløsningen: Molkerei-Kösching i fokus

Historien til meierikooperativene i Tyskland er like mangfoldig som produktene deres. Et spennende innblikk i det lokale meierikooperativet Kösching Kasing Bettbrunn ble nylig gitt av Manfred Heckl på en historisk sammenkomst. Ved hjelp av referatbøker forsket han på opprinnelsen og utviklingen til kooperativet, som ble opprettet i oktober 1909 gjennom foreløpige diskusjoner ledet av Benno Wolf. Den gang gikk 75 melkeprodusenter sammen for å bygge og drive et meieri. Hvert medlem betalte 10 Reichsmarks som andelsandel og leverte melken sin for videreforedling, noe som la grunnlaget for vellykket og samarbeidende melkeproduksjon.

Å komme inn i meieriverdenen var imidlertid ikke uten utfordringer, da kvinner måtte sende mannlige representanter for å delta i komiteene. Det første styret besto av Martin Schöberl, Benno Wolf og Wendelin Spreng, mens representantskapet besto av Peter Suttor, Michael Sangl og Max Heidl. Kooperativet investerte tidlig i infrastruktur og kjøpte en eiendom på Schafgasse for 12 000 Reichsmark i 1910 for å dekke behovene til medlemmene.

Vekst gjennom samarbeid

Samvirkelaget var i stand til å vokse raskt takket være det tette samarbeidet mellom bøndene. I 1913 ble Jakob Wimmer ansatt som driftsleder og meieriet begynte å legge opp sin daglige drift. Fasilitetene inkluderte et melkemottaksrom, smørrom og et laboratorium. Opprinnelig ga en dampkjele energi inntil overgangen til elektrisk energi fant sted i 1922. På sitt topp produserte lokalt landbruk opptil 10 liter melk per ku per uke. Samvirkelaget rapporterte til og med 496 registrerte kyr i 1919.

For å transportere melken effektivt ble det i utgangspunktet brukt hestevogner, senere tok lastebiler over denne tjenesten. Syv innsamlingssteder i omkringliggende byer som Demling og Theißing garanterte en jevn melkeforsyning. Antall melkebønder begynte imidlertid å gå ned etter første verdenskrig, noe som kombinert med økende investeringer ga andelslaget nye utfordringer.

Endringene etter krigen

Etter første verdenskrig ble det innført melkekontrakter med produsenter i 1921 for å stabilisere produksjonen. Samvirkelaget overlevde likevel mange opp- og nedturer. I 1944 ble hun med i den nystiftede Ingolstadt melkeforsyning. Dette samarbeidet ga et friskt pust, og meieriet i Kösching ble et viktig innsamlingssted. De senere årene var preget av en rekke endringer, inkludert den økende moderniseringen av meieriteknologien, som nådde sitt høydepunkt på 1960-tallet.

Men tidene endret seg og i 1967 ble det besluttet å oppløse samvirkelaget. Martin Heckl og hans kolleger organiserte prosessen med å selge bedriftsbygningen til ekteparet Sutor, som etablerte en kjøreskole der. Inntektene på 50 000 DM ble fordelt mellom de 52 kameratene og kooperativet ble til slutt slettet fra registeret.

Betydningen av kooperativer

Høyt milchindustrie.de Samvirkemeierier er en viktig form for solidaritet blant bøndene. Denne strukturen gjør det mulig for medlemmene å behandle sin rå melk sentralt og markedsføre den sammen. I Tyskland samles bemerkelsesverdige 70 prosent av melken som produseres inn av slike kooperativer. De tilbyr et tiltak for å redusere risiko for enkeltmedlemmer, noe som er spesielt viktig i økonomisk pressede tider.

Den spennende historien til meierikooperativer, som Kösching Kasing Bettbrunn, gir ikke bare et innblikk i landbruket, men illustrerer også kraften i samarbeid i samfunnet. Historiske stier er dokumentert av engasjerte mennesker som Manfred Heckl og bidrar til at disse historiene ikke blir glemt.