Protest i München: 200 mennesker mot Merz sin kontroversielle bybildeerklæring

Protest i München: 200 mennesker mot Merz sin kontroversielle bybildeerklæring

Tidlig på ettermiddagen i går samlet rundt 200 mennesker seg på Münchens Marienplatz for å protestere mot den kontroversielle «bybildet»-uttalelsen fra kansler Friedrich Merz (CDU). Rallyet, organisert av foreningen «Frau-Kunst-Politics», som aktivt tar til orde for kvinners rettigheter og integrering, var et tydelig signal mot diskriminerende retorikk. Foredragsholderne gjorde det klart at ord ofte kan være ganske voldelige og understreket behovet for respektfull kommunikasjon om migrasjon.

Naciye Özsu, SPDs lokale leder i Taufkirchen, anklaget Merz for å bruke splittende språk og ba om et mer humant syn på immigrasjonssituasjonen. Julia Schmitt-Thiel, Münchens SPD-byrådsleder, gjorde det også klart: «Splittende språk har ingen plass i byen vår». Kritikerne holdt opp skilt med slagordet «Ingen menneske er ulovlig», et klart budskap om solidaritet og medmenneskelighet.

Bakgrunnen for protestene

Protestene ble utløst av en opptreden av Merz i Potsdam, hvor han ble spurt om fremveksten av AfD og utfordringene i migrasjonspolitikken. Merz sa at den føderale regjeringen ønsket å redusere antallet nye asylsøknader med 60 prosent fra august 2024 til august 2025. Denne uttalelsen vakte ikke bare irritasjon, men ble også heftig diskutert i Forbundsdagen. Kritikere fra De Grønne og Venstres rekker krevde en unnskyldning for Merz sine sårende ord.

I forbindelse med debatten om migrasjon understreket CSU-leder Markus Söder behovet for å oppmuntre ikke-kriminelle syrere og afghanere til å forlate landet. Bruken av begrepet "bybilde" blir i økende grad kritisert som et eufemistisk kodeord som konstruerer en negativ oppfatning av mennesker som blir sett på som ikke-tyske eller ikke-hvite. Sosiolog Nina Perkowski forklarer at slike termer gir næring til frykt og legitimerer tiltak som deportasjoner.

Kriminalitetsstatistikk og deres tolkning

En aktuell studie fra det tyske instituttet for økonomi viser at frykten for kriminalitet ikke alltid går hånd i hånd med den faktiske utviklingen av kriminalitet. Federal Criminal Police Office's Police Crime Statistics (PKS) registrerte en 7,5 prosent økning i voldelig kriminalitet fra utlendinger sammenlignet med året før. Til tross for at over 40 prosent av de mistenkte er utlendinger, utgjør de bare rundt 15 prosent av befolkningen. Kriminologer advarer mot å feiltolke disse dataene. Holger Münch, president i BKA, har etterlyst et tydelig fokus på å begrense migrasjon, mens kritikere påpeker kompleksiteten i saken.

Rapportering om flyktninginnvandring og terrorangrep har økt offentlig frykt for kriminalitet. Høyrepopulistiske og høyreekstreme bevegelser vekker frykt for en «rasialisert andre» og fører dermed til en hemmelig følelse av trussel blant brede deler av befolkningen.

Reaksjonene på Merz' uttalelser og de påfølgende protestene gjør det klart at diskursen om migrasjon og integrering i Tyskland fortsatt er svært polarisert. De pågående konfliktene viser at mange mennesker i Tyskland oppfatter rasisme, diskriminering og sosial eksklusjon som sentrale trusler.

Mens posisjoner ser ut til å være fastlåste på den politiske arenaen, gjenstår det å håpe at stemmene til de som tar til orde for åpen og respektfull sameksistens blir høyere.