Skrekk blant eksilerte iranere: Merz sine uttalelser foruroliger samfunnet

Skrekk blant eksilerte iranere: Merz sine uttalelser foruroliger samfunnet

De siste dagene har det iranske samfunnet i Tyskland i økende grad lidd under den politiske utviklingen. Spesielt uttalelsene fra kansler Friedrich Merz, som beskrev Israel som "skittent arbeid" for Vesten, forårsaket bølger. Bahman Abedini, en iransk eksil fra Nürnberg som flyktet fra Iran på slutten av 1980-tallet, uttrykker sin redsel over disse uttalelsene. Abedini forklarer at han har kuttet kontakten med familien sin i Iran for å beskytte dem mot mulig undertrykkelse, og beskriver frykten mange iranere føler for sine kjære. Som br.de rapporterer, lider det iranske samfunnet som aldri før under det politiske presset som mange av deres landsmenn opplever hjemme.

Den politiske reaksjonen i Tyskland fulgte prompte: SPD og De Grønne kritiserte Merz sitt ordvalg skarpt. SPD-politiker Adis Ahmetovic beskrev uttalelsene som lite effektive, mens Luise Amtberg fra Miljøpartiet De Grønne beskrev dem som «kyniske og uvitende». Til tross for kritikken forsvarte Merz sine uttalelser og forklarte at de stort sett ble møtt med godkjennelse. Det er tydelig her at debatten om Iran og det israelsk-iranske forholdet skaper bølger ikke bare i disse to landene selv, men også på den internasjonale scenen.

Militære konflikter og strategiske interesser

Iran annonserte nylig militære angrep på Israel, som general François Chauvancy sa var ment å være en del av landets strategiske kommunikasjon. Han påpekte imidlertid at disse angrepene til tross for alvoret ikke har oppnådd noen betydelig suksess. Irans angrep testet ikke bare dets militære evner, men avslørte også Israels sårbarhet for slike angrep. I følge mena-researchcenter.org, ble utdaterte militærteknologier brukt, noe som reiser spørsmålet om i hvilken grad Iran fortsatt kan utgjøre en alvorlig trussel mot Israel.

På den geopolitiske arenaen forblir Iran isolert til tross for sine regionale ambisjoner. Arabiske stater viser økende interesse for tilnærming til Israel, noe som ytterligere svekker Irans strategiske posisjon. De militære konfliktene er ikke uten konsekvenser. Israel planlegger allerede gjengjeldelsestiltak, selv om USA ser på dette som risikabelt. De militære operasjonene i Rødehavet, der Iran prøver å mobilisere militære ressurser gjennom houthiene, viser også kompleksiteten i situasjonen i Midtøsten.

Det innenrikspolitiske bildet i Iran

Hjemme møter iranerne imidlertid helt andre utfordringer. I følge informasjon fra bpb.de, har landets økonomiske situasjon forverret seg drastisk de siste årene. Kombinasjonen av internasjonal isolasjon, dårlig ledelse og korrupsjon har alvorlig påvirket livskvaliteten til mange iranere. Statistikk viser at minst 30 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og at inflasjon og høy arbeidsledighet preger hverdagen.

Etter president Raisis død og det kommende mellomvalget i juli 2024 viser analysene historisk lav valgdeltakelse og en dyp mistillit til det politiske systemets rettferdighet. Reformløfter fra den nye presidenten Masoud Peseschkian vekker håp om endring, men det er tvilsomt om de kan gjennomføres i virkeligheten. Den iranske opposisjonen er fortsatt mangfoldig, men den vanlige veien til endring er inkonsekvent og preget av mange forskjeller.

Abedini, som lever i eksil, håper på muligheten for et fritt Iran til tross for alle odds. For ham er det klart at endring i Iran må komme fra iranerne selv og ikke gjennom eksterne militære intervensjoner. Som han sier det, er veien til å frigjøre det iranske folk ikke gjennom israelske angrep, men må være en intern sak. I stressende tider vier han seg til å restaurere tepper for å finne litt fred og ro.

I mellomtiden gjenstår det å se hvordan utviklingen i Midtøsten vil fortsette å utvikle seg og hvilken innvirkning den vil ha på den iranske befolkningen og dens diaspora.