Studentprosjekt i Passau: Jødisk historie kjemper for synlighet!

Studentprosjekt i Passau: Jødisk historie kjemper for synlighet!

I Passau, en by med en begivenhetsrik jødisk historie, er elever fra Leopoldinum Gymnasium forpliktet til minnekulturen. Under ledelse av Antje Spielberger lanserte 16 studenter prosjektet «Jødisk å gå» som en del av et P-seminar. En sentral aktør er Omid Babakhan, som er spesielt interessert i et gammelt næringsbygg som en gang tilhørte den jødiske kjøpmannsfamilien Bernheim. Til tross for den dype historien denne bygningen har, er det fortsatt ingen indikasjon på hva den betyr for byen og dens jødiske fortid. I følge rapporten fra Søndagsavis Gruppen ønsker å installere QR-kodetavler på historiske steder for å gjøre historien håndgripelig for alle.

Familien Bernheim, en gang aktiv i Passau fra rundt 1898 til 1935, har en interessant fortid. I tiden før andre verdenskrig drev hun ikke bare en suksessrik bedrift, men var også en del av bylivet. Så fortalt Nedre Bayern Wiki at Alfred og Berta Bernheim ble tvunget til å selge virksomheten sin i 1935. Familiens etterkommere, som nå bor spredt over Frankrike, Israel, USA og Storbritannia, husker også sine røtter i Passau. Et besøk til byen av familien Bernheim i 2008 vitnet om denne varige arven og interessen for deres historie.

Minne og resonans

Til tross for den intensive forberedelsen og de positive tilbakemeldingene prosjektet mottok, forblir forespørsler om støtte fra byen Passau ubesvart. Dette reiser spørsmål om hvor seriøst byen tar sin egen historie. Dekan Jochen Wilde roste prosjektet og vil gjerne bidra aktivt til å revitalisere minnekulturen. En initiativgruppe ble stiftet for å utvikle en "minnesvei". Det gjenstår å se om bydelsadministrasjonen vil etterkomme studentenes ønsker og om det blir større offentlig engasjement.

I en bredere sammenheng er diskusjonen om erindringskultur spesielt aktuell. De siste årene har synet på hvordan samfunnet forholder seg til den nasjonalsosialistiske fortiden endret seg. Debatten om en inkluderende tilnærming til hukommelse og spørsmålet om hvordan migranter kan integreres i denne kulturen har blitt mer eksplosiv. En artikkel av bpb tar opp dette aspektet og viser at mange stemmer og minner som er en del av samfunnets mangfold så langt har forblitt uhørt. En post-migrant minnekultur vil kunne bidra til å inkludere alle i diskusjonen.

Avslutningsvis gjenstår det å si at engasjementet til elevene ved Leopoldinum Gymnasium er et viktig tegn på at byens jødiske historie ikke bør glemmes. Utfordringene som fortsatt eksisterer er like åpenbare som mulighetene som oppstår ved nye tilnærminger og offentlig deltakelse.