Grønn politiker Lang presser på for menneskerettigheter i forsyningskjedeloven!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ricarda Lang etterlyser mer beskyttelse av menneskerettighetene i EUs forsyningskjedelov. Enighet mellom statene er nært forestående.

Ricarda Lang fordert mehr Schutz der Menschenrechte im EU-Lieferkettengesetz. Einigung unter den Staaten steht bevor.
Ricarda Lang etterlyser mer beskyttelse av menneskerettighetene i EUs forsyningskjedelov. Enighet mellom statene er nært forestående.

Grønn politiker Lang presser på for menneskerettigheter i forsyningskjedeloven!

Presset på den føderale regjeringen øker: Ricarda Lang, en fremtredende politiker i det grønne parti, skjærer ikke ordene i koalisjonsstriden om den europeiske forsyningskjedeloven. Hun gjør det klart at SPD ikke kan stå passivt når Friedrich Merz, kansler i CDU, stiller spørsmål ved loven i sin nåværende form. Lang gir innsikt i hvorfor europeisk lovgivning er så viktig for rettferdige forhold i produksjonen. "Forbrukere i Europa bør kunne være sikre på at produktene ikke produseres under utnyttende forhold," er deres presserende budskap. Du kan si at innsatsen er høy.

Forsyningskjedeloven, som ble diskutert over hele Europa, ble vedtatt i fjor og har som mål å styrke menneskerettighetene i globale forsyningskjeder. – Vi er nå på et punkt hvor vi må forstå store selskapers ansvar, understreker Lang, som absolutt vil forhindre at loven utvannes av kritiske røster fra næringslivet. Men det er fortsatt en lang vei å gå til en avtale mellom EU-statene, inkludert godkjenning av Europaparlamentet.

Koalisjonsstrid om forsyningskjedeloven

I følge opplysningene fra Føderale myndigheter Loven om bedriftsdue diligence i forsyningskjeder trådte i kraft i Tyskland i 2023. For mange selskaper representerer dette et reelt skifte mot større ansvar og beskyttelse mot konkurranseulempe når det gjelder å administrere bærekraftige forsyningskjeder. Fra 2024 vil loven gjelde for virksomheter med minst 1000 ansatte.

Lovens bestemmelser er klare: Bedrifter er ansvarlige for hele sin forsyningskjede, starter med sine egne forretningsområder og strekker seg til sine nærmeste leverandører. Selv indirekte leverandører må holdes ansvarlige så snart en bedrift blir oppmerksom på mulige menneskerettighetsbrudd. Desto tydeligere er det at Lang og De Grønne ikke ønsker å inngå noen kompromisser på dette tidspunktet. "Den føderale regjeringen må ikke støtte den foreslåtte utvanningen," krever hun.

Global dimensjon av utfordringen

Omfanget av problemet gjenspeiles i de skremmende tallene rapportert av CSR initiativ fra den føderale regjeringen: 1,4 milliarder mennesker over hele verden jobber under umenneskelige forhold, mens 28 millioner er ofre for tvangsarbeid og slaveri. Spesielt COVID-19-pandemien har ytterligere forverret situasjonen for arbeidere over hele verden.

For Lang er spørsmålet hvordan Europa håndterer dette ansvaret, EU er tross alt det største indre markedet og har derfor mulighet til å få til betydelige endringer. Den tar til orde for at nasjonale reguleringer, som de i Tyskland, støttes av EU-omfattende lovgivning som uttrykkelig krever bærekraftig selskapsstyring og menneskerettighetsdue diligence. "Nå er det på tide å ha en god hånd," oppsummerer hun.

En avtale i Brussel står på agendaen for mandag og alle øyne er rettet mot forhandlingene. Klarer EU-statene å ta seg sammen og ta en klar linje, eller vil prosjektet mislykkes på grunn av motstand fra bedrifter? De neste trinnene kan avgjøre om en mer rettferdig global økonomi vil bli mulig trinn for trinn.