Drapssak etter 50 år: Nye DNA-spor kaster lys over Kolitzheim!

Drapssak etter 50 år: Nye DNA-spor kaster lys over Kolitzheim!

Det er ikke hver dag en snart 50 år gammel drapssak gjenopptas. Men det er akkurat det som for tiden skjer ved Schweinfurt regionale domstol. Saken om Cornelia Hümmer, en ung kvinne som ble brutalt myrdet i 1975, er igjen i fokus. Statsadvokatembetet krever livsvarig fengsel for tiltalte, en 71 år gammel tidligere amerikansk soldat som var stasjonert i Schweinfurt på gjerningstidspunktet. Han avviser imidlertid på det sterkeste anklagene, mens nye DNA-bevis danner grunnlaget for anklagene. Denne utviklingen fremhever mulighetene for Cold case-undersøkelser, som bringer gamle, uløste saker frem i lyset ved hjelp av moderne rettsmedisinsk teknologi.

Drapet på den da 18 år gamle Cornelia Hümmer skjedde under dramatiske omstendigheter. Hun ble knivstukket og motivet kan ha vært en truende avsløring om en affære og tiltaltes påståtte graviditet. Tiltalte var allerede på 1990-tallet under mistanke, men det var ikke nok bevis på det tidspunktet. Takket være tekniske fremskritt og de siste DNA-analysene har statsadvokatembetet nå kunnet ta ut tiltale på nytt, noe som illustrerer hvordan moderne teknikker kan bidra til å finne sannheten også etter tiår.

Undersøkelser etter mange år

Prosedyren rundt dette kalde tilfellet er ikke et isolert tilfelle. I Tyskland, som ellers, er det mange uløste drapssaker som kan løses ved hjelp av nye etterforskningsmetoder. Begrepet «cold case» kommer fra det anglo-amerikanske rettsområdet og beskriver de pågående etterforskningene av uløste straffesaker. De første spesialenhetene for slike saker ble først grunnlagt i Tyskland rundt 40 år etter den første Cold Case-enheten ved FBI. Dette viser hvor lang tid det tar før slike fremskritt blir implementert i politiarbeidet.

Det som er spesielt interessant er hvordan samfunnet reagerer på disse gamle sakene. I mange saker, som Carmen Kampa-drapssaken i Bremen, som ble løst av en cold case-enhet etter 40 år, spiller offentlige anker en avgjørende rolle. Det er snakk om en prisverdig strategi som tar sikte på å oppmuntre mulige vitner til å melde seg som av ulike grunner forholdt seg tause den gangen. Dette kan også handle om endrede forhold eller håp om at foreldelse skal frita deg for straff. Speil rapporterer om den enorme sosiale relevansen til disse sakene og mulighetene knyttet til moderne teknologi.

Utviklingen i Cornelia Hümmer-saken er et imponerende eksempel på hvordan ny innsikt og kanskje til og med rettferdighet kan finnes fra en skygge av fortiden. Det gjenstår å se hvordan forhandlingene for regionretten vil forløpe og om tiltalte faktisk blir dømt eller om han fortsatt vil være i en usikker situasjon.

En historisk sak som viser at selv etter mange år er ikke alt sagt. Og kanskje er den pågående rettssaken også et lite glimt av håp for de mange andre kalde sakene som fortsatt venter på å bli løst.