Mistelgau før finanskrisen: Hvor er stabiliseringshjelpen?

Mistelgau før finanskrisen: Hvor er stabiliseringshjelpen?

Ting går i hop for øyeblikket i Mistelgau. Etter at samfunnet de siste årene har satset stort på termalbadene og den videregående skolen, er den økonomiske situasjonen nå spent. Kommunestyret har vedtatt å drive innstramninger og håper dette vil gi et pusterom i økonomisk utvikling. Ordfører Karl Lappe konstaterer at det vil være en reell utfordring å få ned økende gjeld uten støtte. Dette rapporterte kureren.

I april 2025 fattet kommunestyret vedtak om å følge veien for budsjettkonsolidering. Det ble enighet om at det skal søkes om stabiliseringshjelp (Stabi) for å avlaste kommuneøkonomien. juli 2025 førte den frigjørende beslutningen om å faktisk sende inn denne søknaden. Avgjørelsen ble av mange sett på som befriende for å avverge en mulig finanskrise.

Den truende kommunale finanskrisen

Men Mistelgau er ikke alene med sine problemer. Den økonomiske situasjonen i mange byer, kommuner og distrikter er katastrofal. Ifølge uttalelsene fra bydagen Et underskudd på over 13 milliarder euro er spådd for 2024, med lignende utsikter for de kommende årene. Byer må eliminere fornuftige frivillige utgifter fordi juridiske forpliktelser må oppfylles. En reell utfordring som ikke har eksistert i denne formen tidligere – det er en strukturell krise som forsterkes ytterligere av vedvarende svak vekst.

Faren for en grunnleggende krise i velferdsstaten på lokalt, statlig og føderalt nivå bekymrer mange innbyggere. Byer og kommuner etterlyser derfor sterkt strukturelle endringer, som for eksempel en høyere andel av merverdiavgiftsinntektene. Det gamle gjeldsproblemet bør også løses for å unngå ny gjeld. Ellers risikerer man massive kutt i tjenester som er viktige for innbyggerne.

Jakten på løsninger

Som diskusjonen om gjeldsbremsen viser, trenger byer mer frihet til å utføre oppgavene sine og utnytte knappe økonomiske ressurser målrettet. En reform av gjeldsbremsen er under diskusjon, men gir bare mening dersom det resulterende handlingsrommet for infrastruktur og utdanning brukes. Uten kompensasjon fra den føderale regjeringen fører mange tiltak som diskuteres i valgprogrammer til betydelige inntektstap, som ytterligere forverrer de økonomiske forholdene.

Mens situasjonen i Mistelgau fortsatt er spent, er det viktig å sette kursen mot en bedre fremtid. De ansvarlige i kommunen prøver å møte finanskrisens utfordringer med god hånd og forutseende beslutninger. Vi får håpe at søknaden om stabiliseringshjelp faktisk bidrar til å løse de økonomiske problemene på sikt.