Bremen planlegger rekordlån: 148 millioner til utdanning og sosiale saker!

Bremen planlegger rekordlån: 148 millioner til utdanning og sosiale saker!

Det er mye romling i Bremerhaven fordi bystyret skal holde et viktig spesialmøte. Tredje tilleggsbudsjett for 2023 vedtas 15. desember. Årsaken til dette haster? En avgjørende kjennelse fra den føderale konstitusjonelle domstolen som fastsetter at midler fra nødlån må brukes samme år. Det er ikke lenger tillatt å opprette reserver fra disse midlene. Dette vil resultere i noen endringer som vil påvirke ikke bare Bremerhaven, men også hele regionen. Byen må oppløse Bremerhaven-fondet som ble dannet i 2022 og ta opp nye nødlån for å takle konsekvensene av Corona. Dette kan legge ytterligere belastning på byens økonomiske fleksibilitet.

Men tiltakene er ikke bare begrenset til Bremerhaven. Byen Bremen har også store planer. Høyt Bremen nyheter Senatet har nå godkjent utkastet til tilleggsbudsjetter for 2025 og planlegger å ta opp hele 148 millioner euro i lån. Dette har til hensikt å bedre budsjettsituasjonen og er muliggjort ved endring av Grunnloven og tilhørende gjennomføringslov for strukturdelen.

Økonomiske utfordringer

Kommunene er under press. Finanssenator Björn Fecker understreker at den økonomiske nedturen og svake skatteinntekter utgjør en betydelig belastning på kommunale budsjetter. Bremen selv registrerer økende utgifter til sosiale ytelser, som har økt med 16 millioner euro. Utgiftene til utdanning og omsorg vokser også stadig. Endringer i skattelovgivningen på føderalt nivå belaster også statsbudsjettet med et tap på over 31 millioner euro.

Den generelle situasjonen er spent: Landets justerte inntekt er rundt 6 milliarder euro, mens utgiftene er nesten like høye. Byen Bremen er heller ikke i en rosenrød situasjon. Med nesten 4 milliarder euro i inntekt og drøyt 4 milliarder euro i utgifter, blir situasjonen verre. En oppmerksom leserskare vet: Det er ikke noe nytt at byene må ta opp flere lån for å dekke strabasiøse utgifter – et dilemma som trolig vil vedvare en stund til.

Fokus på utdanning og sosiale spørsmål

Tilleggsbudsjettene er også utformet for å dekke spesifikke tilleggsbehov. Over 60 millioner euro i budsjettøkninger er øremerket tiltak innen utdanning, sosiale saker og indre anliggender. Blant annet bør det skaffes flere lærere og tjenestemenn. Antall politifolk bør også økes for å ivareta sikkerheten i byen.

I denne sammenheng blir det klart hvor presserende nødvendige disse økonomiske tiltakene er. Det gjenstår å se om de planlagte grepene vil være tilstrekkelige til å overkomme de kommende årenes utfordringer. En ting er sikkert: Kommunene sparer ikke bare på utdanning, de har en god hånd når det gjelder å finne de nødvendige pengene til det rette – selv om det betyr å havne i en gjeldsfelle.

Til syvende og sist består håpet om at man i tillegg til lånene finner nye måter å stabilisere kommuneøkonomien på sikt og holde øye med livskvaliteten til innbyggerne. Tross alt, det er alt og slutten av enhver god byutvikling.