Tyskland bruker rekordbeløp på trygd – hva skjer nå?
Tyskland investerer 41 % av sine offentlige utgifter i trygd. En sammenligning viser hvordan pengebruken utvikler seg i europeisk sammenheng.

Tyskland bruker rekordbeløp på trygd – hva skjer nå?
De siste analysene fra det tyske økonomiske instituttet (IW) gjør det klart: Tyskland inntar en ledende posisjon i Europa når det gjelder sosiale utgifter. Med imponerende 41 prosent av sine totale utgifter, strømmer disse midlene inn i trygdesystemer. Dette betyr at landet sikrer større investeringer i sosiale spørsmål enn noe annet europeisk land den tyske håndverksavisen rapportert.
Men hvor blir disse pengene av? Nesten halvparten av sosiale utgifter går til alderssikring, mens rundt 16 prosent går til helsevesenet. Tyskland er i forkant her, sammen med Benelux og nordiske land. Så ikke bare er investeringene høye, men de ser også ut til å være målrettet for å møte behovene til et aldrende samfunn.
En titt på naboene
Kan Tyskland kanskje fortsatt ha nytte av å se over grensen? Nordiske land, Østerrike og Sveits bruker rundt 40 prosent av sine offentlige utgifter på trygd hver, mens Benelux-landene har 38 prosent. Gitt et EU-gjennomsnitt på 39 prosent, blir det klart at Tyskland kan sees i en bredere sammenheng. I tillegg er utgiftene i utdanningssektoren, på bare 9,3 prosent av de totale utgiftene, lavest sammenlignet med andre land, spesielt Østerrike og Sveits, som har nesten 50 prosent høyere utgifter.
Et annet punkt som IW tar opp er de raskt økende utgiftene til offentlig forvaltning. Disse økte fra 7,2 til 11 prosent mellom 2001 og 2023. Her kan det være nødvendig med god evne til optimalisering for å øke effektiviteten og tilby innbyggerne maksimal velvære.
Geopolitisk utvikling i fokus
Man spør seg: hva med forsvarsutgifter? På den ene siden gir fokus på sosiale spørsmål håp om forbedringer i livskvaliteten, men studien viser også at forsvarsutgiftene i Tyskland kontinuerlig holdes på rundt 2,3 prosent av de totale utgiftene. Dette tallet er ganske lavt i internasjonal sammenligning. Gjennomsnittet i EU falt fra 3,0 til 2,8 prosent, og i de nordiske landene steg utgiftene til rundt 3,4 prosent på grunn av geopolitisk utvikling.
IW advarer om at utgiftene generelt vil øke i Europa og oppfordrer føderale politikere til å motvirke en fremtidig økning i sosiale utgifter – inkludert i helsevesenet. Utfordringen for de ansvarlige blir derfor å finne en balanse mellom sosiale investeringer og sikring av prosjekter på andre områder som utdanning og forsvar.
Tysklands rolle som pioner innen sosiale utgifter krever et skarpt fokus på de riktige prioriteringene. Det blir spennende å se hvordan den føderale regjeringen vil svare på disse utfordringene.