EUs strømmerevolusjon: ARTE blir en medieplattform for alle!

EUs strømmerevolusjon: ARTE blir en medieplattform for alle!

30. august 2025 ble en banebrytende avtale om formidling av pålitelig informasjon i Europa undertegnet ved det fransk-tyske ministerrådet i Toulon. Statsministeren for kultur Wolfram Weimer beskrev ARTE som en "vellykket modell og fyrtårn for den europeiske ideen". Målet er klart: utvikling av et europeisk strømmetilbud på 24 språk som utfyller nasjonale kringkastings- og medietilbud og appellerer til nye målgrupper. Dette prosjektet blir sett på som et svar på utfordringene fra USAs tilbaketrekning fra finansiering av uavhengige medier. Spesielt ble slutten på subsidier til amerikanske utenlandske medier som Voice of Europe og Radio Free Europe, som påvirker informasjonsspekteret i Europa, kritisk notert.

Emner som disse ble allerede diskutert på det uformelle arbeidsmøtet mellom europeiske kulturministre i Paris 13. juni 2025. Weimer og hans franske kollega Rachida Dati fremhevet behovet for å utvikle ARTE til en omfattende europeisk medieplattform. Ministrene er enige: Å styrke Europas stemme i det internasjonale medielandskapet er avgjørende for å fremme en kritisk, demokratisk offentlighet. "En europeisk offentlig sfære er nøkkelen til mer demokratisk samhold," sa Weimer. Dette trinnet er ment å bevæpne EU mot de økende truslene mot dets demokratier fra autoritær informasjonspolitikk.

Delt ansvar for informasjon

Det planlagte samarbeidet mellom Deutsche Welle og France Médias Monde understreker at dette initiativet haster. Vårt mål er å spre pålitelig informasjon utover EUs grenser og dermed styrke tilliten til medietilbud. Ministrene understreker behovet for mer Europa i mediepolitikken. I løpet av de kommende månedene vil et felles konsept bli utviklet av Tyskland og Frankrike med ARTE og nasjonale kringkastere for å realisere visjonen om en europeisk medieplattform.

I tillegg støtter EU-kommisjonen kampen mot desinformasjon med et budsjett på 5 millioner euro. Disse midlene er ment å styrke motstandskraften til borgere i EU mot falsk informasjon. Spesielt inviteres aktører fra sivilsamfunnet, universiteter og forskningssentre til å sende inn forslag for å oppdage ondsinnede informasjonsmanipulasjonskampanjer. Prosjekter for å styrke sosial motstandskraft og forbedre rekkevidden til uavhengige faktasjekkende organisasjoner er et presserende behov. Kreative strategier og medieformater brukes også for å øke bevisstheten blant befolkningen og intensivere tilknytningen til influencere og podcastere.

Gjennom tett samarbeid og de økonomiske ressursene som tilføres viser EU at de tar utfordringene som desinformasjon gir på alvor. Dette er ikke bare et skritt i riktig retning for medielandskapet, men kanskje også starten på en ny æra for informasjonspolitikken i Europa.