Deportering av hessiske tvillingstudenter forårsaker forargelse!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Utvisning av en palestinsk familie i Hessen mislyktes: Hva betyr dette for de berørte jentene og flyktningpolitikken?

Abschiebung einer palästinensischen Familie in Hessen gescheitert: Was bedeutet dies für die betroffenen Mädchen und die Flüchtlingspolitik?
Utvisning av en palestinsk familie i Hessen mislyktes: Hva betyr dette for de berørte jentene og flyktningpolitikken?

Deportering av hessiske tvillingstudenter forårsaker forargelse!

I Hessen skapte en Amnesty-sak en del oppsikt: En palestinsk familie, bestående av Aziza A. og hennes 15 år gamle tvillinger Janna og Joud, skulle deporteres. Men forsøket på å returnere de tre til Romania mislyktes forrige lørdag fordi moren ikke var hjemme og jentene forble alene i leiligheten. Arrangementet brakte ikke bare de berørte, men også mange støttespillere til scenen, som fordømte den harde prosedyren.

Familien har bodd i Tyskland siden november 2021 og skulle egentlig ha reist siden januar 2025. Hennes asylsøknad ble avslått i august 2022. Returprosedyren var basert på Dublin-konvensjonen, som regulerer tildelingen av asylsøkere. [Tagesschau] peker på utfordringene ved dette systemet: De siste årene har titusenvis av saker ikke blitt behandlet som planlagt, noe som ofte skyldes dårlige avtaler mellom landene eller forsinkelser fra tyske myndigheter. Også i denne spesielle saken ble familien lovet at hjemsendelsen skulle være ukomplisert – nå blir det klart hvor vanskelig det kan være i praksis.

Følelsesfylte vitnerapporter og politiske reaksjoner

Janna og Joud er godt integrert i skolen sin, har funnet et stabilt miljø i Hessen og drømmer om å bli pedagoger. I en tidligere samtale rapporterte Janna om vold og diskriminering i Romania og understreket at familien hennes endelig hadde funnet et hjem i Tyskland. Joud er også veldig redd for nok et utvisningsforsøk og muligheten for at politiet kan komme, noe som øker det følelsesmessige presset på familien ytterligere. Hessian Refugee Council uttrykte harme over deportasjonen før jentene fikk utdelt sertifikater.

Innenriksminister Roman Poseck fra CDU bekreftet en økning i deportasjonene i Hessen til 1017 personer i første halvår av 2025, noe som betyr en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Han ser på deportasjoner som et nødvendig tiltak innenfor en rettsstat. Samtidig blir disse strenge tiltakene i økende grad møtt med selvmotsigelse – De Grønne i delstatsparlamentet og Paritätische Wohlfahrtsverband kritiserer delstatsregjeringens harde linje og ber om en ny vurdering.

Dublin-saksbehandling under press

Ifølge opplysninger fra [DW] har Dublin-prosedyren totalt sett en tvilsom rekord. I 2023 ble det bedt om over 74 000 overføringer, men bare 5 053 ble faktisk gjennomført. Situasjonen er lik for 2024, hvor av over 74 500 søknader kun 5 827 ble godkjent. Land som Italia gjør det spesielt vanskelig, og til tross for betydelige gjenopptakelsesgodkjenninger aksepterer de faktisk kun retur i noen få tilfeller. Disse systemiske problemene representerer ikke bare et betydelig hinder for asylsøkere, de undergraver også troverdigheten til hele asylsystemet i EU.

I den opphetede debatten om migrasjon og integrering er saken om familien A. fortsatt et trist eksempel på hvordan mennesker som engasjerer seg i et nytt samfunn kan mislykkes på grunn av byråkratiske hindringer. Mens familien kjemper for å bli i Tyskland, finnes det ingen klare løsninger for å håndtere slike saker i det eksisterende asylsystemet og det tilhørende internasjonale regelverket.