Hessen undersøker ekstremismesjekker for ansatte i statsparlamentet - en nyhet!

Hessen undersøker ekstremismesjekker for ansatte i statsparlamentet - en nyhet!

Presidenten for delstatsparlamentet i Hessen, Astrid Wallmann (CDU), vil gjerne at staben til parlamentsmedlemmer og parlamentariske grupper i Hessen sjekkes for mistanke om ekstremisme med et nytt forslag til lovendring. Målet er å ekskludere grunnlovens fiender fra innbyggernes skattepenger. Det skal innføres en tre-trinns gjennomgangsprosess for rundt 470 ansatte for å sikre at ingen ekstremistiske holdninger er representert i delstatsparlamentet.

Denne gjennomgangsprosessen starter med et selvrapporteringsskjema fra ansatte. I et andre trinn, hvis det er mistanke, vil statens parlamentskontor inspisere vandelsattestene. Det siste trinnet inkluderer forespørsler til Kontoret for grunnlovsvern og Statens kriminalpolitikontor (LKA). Dersom mistankene blir bekreftet, kan drastiske tiltak iverksettes, inkludert boligforbud, lønnskutt og tilbaketrekking av IT-rettigheter. Wallmann understreker at slike tiltak kun tar alvorlige forhold i betraktning og ser et «presserende behov for handling» for å sikre forsvaret av demokratiet. Det har imidlertid ikke vært bekreftet mistenkte tilfeller tidligere.

Politisk motstand og støtte

Forslaget møtte blandede reaksjoner i politiske grupper. Mens SPD og FDP uttrykte bekymring og fundamentalt støtter forslaget, kritiserer AfDs parlamentariske gruppeleder Robert Lambrou dette initiativet som en «mistillitsstemme» og ser ikke behovet for en slik undersøkelse. Wallmann bemerker selv at forslaget ikke er spesifikt rettet mot AfD, men innrømmer at dette bryter ny rettslig grunn og at også personlige rettigheter rammes.

I andre føderale stater som Rheinland-Pfalz, gjelder allerede strengere screeningregler for ansatte som må bestå en bakgrunnssjekk; I Nordrhein-Westfalen kreves ubegrenset informasjon fra det føderale sentralregisteret. Dette trekket av Wallmann blir også sett på som en del av en bredere kontraekstremismestrategi, som reagerer på oppblussingen av ekstremistisk oppførsel i samfunnet.

Sosial utvikling og utfordringer

Det er for tiden en bekymringsfull trend: den føderale regjeringen registrerer en rekordhøy i politisk kriminalitet og en økning i voldelige angrep på politiske aktører og nødetater. Strategien «Sammen for demokrati og mot ekstremisme» ble lansert for å bekjempe ekstremisme, rasisme og andre former for grupperelatert fiendtlighet mer effektivt. Det er viktig at staten gjør både forebyggende og undertrykkende tiltak for å opprettholde sosial samhørighet.

Strategien har fem hovedmål, inkludert å styrke demokratiske verdier og tidlig oppdagelse av radikalisering. I en digital verden er også håndtering av hat og desinformasjon gitt topp prioritet. Denne innsatsen kan bidra til å fremme et mangfoldig og demokratisk samfunn og proaktivt motvirke trusselen fra ekstremisme.

Astrid Wallmanns intensjon om å sette en stopper for ekstremisme er direkte knyttet til disse utfordringene. Hun vil sikre at delstatsparlamentet og de ansatte som støtter det er lojale mot grunnloven og dermed opprettholde tilliten til innbyggerne til demokratiske institusjoner.

Det gjenstår å se hvordan det politiske landskapet i Hessen og på landsbasis vil utvikle seg. En ting er imidlertid klart: Temaet ekstremisme og hvordan man skal håndtere det vil fortsette å være høyaktuelt ikke bare i delstatsparlamentet, men i samfunnet som helhet.

For mer informasjon om dette emnet, vennligst besøk artiklene fra hessenschau.de, n-tv.de og federalgovernment.de.