Kamp om Amazon: Urfolk er jordens sanne voktere!

Kamp om Amazon: Urfolk er jordens sanne voktere!

De siste årene har en utstilling i Paris som gjør stemmene til urbefolkningene i Amazonia kommet i særlig fokus. Showet «Amazônia – Créations et futurs autochtones» på Musée du Quai Branly Jacques Chirac presenterer et verdensbilde som ikke bare deles av urbefolkningen, men som også reflekterer filosofien til sørafrikanske Ubuntu: «Jeg er fordi du er. Jeg eksisterer fordi alt eksisterer.» Dette legger grunnlaget for en dypere undersøkelse av den gjensidige avhengigheten av alle livsformer, som Le Temps viser.

Men utfordringene disse menneskene står overfor er enorme. I følge en FN-rapport utgjør urfolk bare rundt 6 prosent av verdens befolkning, men bevarer over 80 prosent av planetens gjenværende biologiske mangfold. Tragisk nok mottar de mindre enn 1 prosent av internasjonal finansiering for å bekjempe klimaendringer. Denne ulik fordeling forsterkes av mangel på representasjon og deltakelse i sentrale politiske initiativer, som nevnt i FN-rapporten. Hindou Oumarou Ibrahim, tidligere president for FNs organ for urfolksspørsmål, understreker at disse samfunnene ikke bare er passive ofre, men aktive voktere av en viktig naturverden.

Urfolkssamfunnenes rolle

Urfolk er ikke bare kulturelt rike, men også avgjørende for bevaring og restaurering av biologisk mangfold. Deres tradisjonelle kunnskap om bærekraftig arealbruk spiller en viktig rolle. Kunnskap om rotasjonsbeite og annen bærekraftig praksis holder mange økosystemer sunne og blomstrende, viser en studie. Men disse positive tilnærmingene er truet av det som omtales som "grønn ressursdeling". Dette gjelder ikke bare grunnerverv for biokarbonbinding og fornybar energi, men også økoturisme – alt dette skjer ofte uten samtykke fra de berørte samfunnene. Over 50 prosent av mineralene som trengs for grønn teknologi er også lokalisert på urfolksområder, noe som øker risikoen for forskyvning og miljøforringelse, som CIDSE forklarer i korte trekk.

Konsekvensene av disse drastiske endringene er spesielt alvorlige for kvinnene i urbefolkningen, som ofte har hovedansvaret for matsikkerhet og bevaring av tradisjoner. Deres rolle som kunnskapsbevarere og bærebjelker for motstandskraft er avgjørende for å utvikle lokale klimatilpasningsstrategier.

krav til politikken

Det er nødvendig med grunnleggende skritt for å beskytte rettighetene til urfolk. FN-rapporten anbefaler at det opprettes økonomiske mekanismer som legges direkte i hendene på urbefolkningen og anerkjennelse av deres styresystemer. Dette er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også en nødvendighet for bevaring av biologisk mangfold og dermed det naturlige livsgrunnlaget {Le Temps](https://www.letemps.ch/culture/au-musee-du-quai-branly-inventer-d-autres-recits-avec-les-peuples-autochtones-amazonie-d).

I en tid hvor klimaendringer og tap av biologisk mangfold er blant de mest presserende globale utfordringene, må urfolks stemme bli hørt. Det er viktig å fremme dialog overalt og finne løsninger som inkluderer alle interessenter. Dette er den eneste måten å motvirke den forestående økologiske katastrofen og forme en rettferdig, felles fremtid.