Griend: Restaurert, men hvor lenge vil øya vare?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Restaureringen av den ubebodde øya Griend i Vadehavet vil sikre leveområder for fugler og sel innen 2025.

Die Wiederherstellung der unbewohnten Insel Griend in der Waddenzee sichert Lebensräume für Vögel und Seehunde bis 2025.
Restaureringen av den ubebodde øya Griend i Vadehavet vil sikre leveområder for fugler og sel innen 2025.

Griend: Restaurert, men hvor lenge vil øya vare?

Et lite glimt av håp skinner over Griend, en ubebodd øy i Vadehavet mellom Vlieland og Friesland. Naturen har kommet seg over et område på rundt 60 hektar gjennom et omfattende restaureringsprosjekt. Hvordan geography.nl Etter sigende er Griend ikke bare et raste- og hekkested for trekkfugler som storstjernen og rødgroet, men spiller også en vesentlig rolle i reproduksjonen av sel.

I årevis var øya truet av erosjon forårsaket av menneskelig aktivitet i Vadehavsområdet. For å motvirke dette ble det i 2016 satt i gang et storstilt prosjekt for å beskytte Griend mot ytterligere erosjon og gjenopprette øyas naturlige dynamikk. I samarbeid med Natuurmonumenten og Rijkswaterstaat er det iverksatt ulike tiltak for å fremtidssikre øya.

Vellykkede utvinningstiltak

Prosjektet innebar betydelig sandpåfylling på vestsiden av Griend, mens vegetasjon ble fjernet andre steder. "Flom" er også en del av planen for å avsette sediment og øke øyas høyde. Et viktig aspekt er vegetasjonens rolle i sedimentbindingen, som er avgjørende for stabiliteten til øya. Gjeldende dataanalyse viser bekymringsfulle trender: Hvis erosjonen fortsetter, kan Griends område gå tilbake til 2016-nivå innen 2034.

Griend fungerer ikke bare som et lokalt eksempel på bærekraftig kystvern, men tilbyr også verdifull lærdom for andre sårbare kyststeder, som f.eks. rijkswaterstaat.nl viser seg.

Fremtiden for marine økosystemer

Et annet skritt i riktig retning er restaureringsprosjektet for sjøgress i Vadehavet, som viser seg å være essensielt for et sunt undervannsliv. Sjøgressmarkene dekket tidligere tusenvis av hektar, men de har stort sett forsvunnet på grunn av menneskelig aktivitet. Prosjektet har som mål å gjenopprette rundt 10 000 hektar med sjøgress i Vadehavet innen 2027. Seagrass er i stand til å bremse vannstrømmene, bidra til vannets klarhet og forhindre kysterosjon, i tråd med bærekraftige marine løsninger.

Som det EU-finansierte forskningsprosjektet FutureMARES Som illustrert er samspillet mellom klimaendringer, biologisk mangfold og økosystemtjenester komplekse. Integreringspolitikk for å fremme bærekraftig bruk av marine ressurser representerer en utfordring, spesielt under forholdene som følger av klimaendringer.

Kombinasjonen av restaurering, forskning og bevaring viser at det er mulig å blåse nytt liv i marine økosystemer samtidig som man bruker naturressursene på en ansvarlig måte. Tett samarbeid mellom vitenskap, politikk og naturvernorganisasjoner er avgjørende. Veien til et regenerert Vadehav og stabile kystlinjer er ikke enkel, men innsatsen er verdt det.