Redning for Rennau: Innbygger kjøper kirke for å bevare landsbyen!

Redning for Rennau: Innbygger kjøper kirke for å bevare landsbyen!

Noe bemerkelsesverdig skjer i den pittoreske landsbyen Rennau, som bare har rundt 700 innbyggere. Barne- og ungdomspsykiateren Nando Röckemann kjøpte St. Stefanskirken for å motvirke dens potensielle nedleggelse og forfall. Dette initiativet er en del av en større trend i Tyskland, hvor kirker i økende grad har måttet koble seg fra gudstjenesteformål de siste årene. Ifølge NDR-rapporter vil kirker i Tyskland måtte selge én av tre av sine bygninger på sikt.

Stefanskirken ble innviet i april 2025 og klokken ble utvidet. Kjøpesummen på opprinnelig 30.000 euro ble hardt forhandlet. Röckemann planlegger å fjerne de ubehagelige kirkebenkene for å gjøre bygningen mer tilgjengelig for samfunnet. Dette leder til en viktig diskusjon om fremtidig bruk av kirker og deres plass i distriktene.

Utfordringer ved senere bruk

Behovet for å transformere kirker for fellesskapsbruk er ubestridt. Marcus Wagner, sjef for monumentvern i Helmstedt-distriktet, understreker at det må kreative løsninger til for å unngå at disse historiske bygningene forfaller. Det dårlige brannvernet i kirkebygg representerer en stor utfordring. Et forslag til andre rømningsvei gjennom sakristiet diskuteres for å oppfylle kravene til sikker etterbruk.

I tillegg viser en studie at rundt 30 % av kirkene i Berlin-Brandenburg-regionen ikke lenger vil bli brukt til gudstjenesteformål de neste ti årene, slik den tyske stiftelsen for monumentbeskyttelse slår fast. At en nytenkning er nødvendig, understrekes av eksemplene på vellykkede ombygginger som barnehager eller idrettsanlegg i andre byer. Slike kreative prosjekter kan gi sårt tiltrengte perspektiver for mange av disse bygningene som sliter.

Den historiske dimensjonen ved kirkens konvertering

Men kirkeomvendelse er ikke et nytt begrep. Faktisk har konverteringer av kirker blitt dokumentert siden middelalderen. Tidligere har sekularisering gjentatte ganger ført til at kirker er omgjort til nye funksjoner – enten det er som skolelokaler eller landbruksbedrifter. Disse transformasjonene er ikke bare rettet mot å bevare bygningsstrukturen, men også på å skape sosiale resonansrom, slik statsviteren Hartmut Rosa krever. Det er viktig å oppdage potensialet i disse rommene og å våge å gjennomføre tilsvarende transformasjonsprosesser.

Men diskusjonen om bevaring og omvendelse av kirker er ikke fri for konflikter. Mens monumentbevaring ser på bevaring av bygninger som hellige rom, finner teologer ofte ombygging av bygninger som problematisk. De teologiske og arkitektoniske perspektivene kolliderer, noe som gir ytterligere utfordringer for transformasjon.

Saken med Röckemann i Rennau viser hvor viktig individets forpliktelse til fellesskapet er. Med prosjektet sitt kunne han tjene som modell for andre samfunn som leter etter lignende løsninger for fremtiden til deres kirker. Ettersom store kirker sliter med synkende medlemstall og fallende kirkeskatteinntekter, er kreativ ombruk av kirker en mulig måte å bevare og revitalisere dette verdifulle sosiale rommet.

Konverteringen av kirker i Tyskland er ikke bare en aktuell problemstilling, men også en sosial oppgave som krever en seriøs undersøkelse av religiøse roms rolle i den moderne verden. Enten som en kulturell markør eller som møteplass for ulike generasjoner, har kirker potensial til å fylle verdifulle funksjoner utover gudstjenesten.