Oppsiktsvekkende funn i Schöningen: 300 000 år gammelt heste-DNA oppdaget!

Oppsiktsvekkende funn i Schöningen: 300 000 år gammelt heste-DNA oppdaget!

Det arkeologiske området Schöningen i Niedersachsen har blitt åsted for et spektakulært funn de siste dagene. Forskere fra Senckenberg Center for Human Evolution and Palaeoenvironment i forbindelse med universitetet i Tübingen har med suksess rekonstruert genomet til den utdødde hestearten "Equus mosbachensis", som representerer et stort fremskritt i studiet av hestevolusjon. Dette oppsiktsvekkende funnet kommer fra et utgravningssted som er rundt 300 000 år gammelt, hvor de eldste kjente jaktvåpnene - trespyd - ble oppdaget. Over 35 forskjellige slekter og hundrevis av utdødde arter av hestearter demonstrerer mangfoldet i evolusjonshistorien.

Hva gjør dette funnet så spesielt? Høyt news38.de Schöninger DNA regnes som det eldste kjente genetiske materialet som noen gang har blitt vellykket isolert under friluftsforhold. Inntil nå var den vitenskapelige antagelsen at DNA bare kunne overleve i opptil 240 000 år utenfor huler eller permafrost. I Schöningen fant imidlertid forskerne at restene ble lagret i permanent fuktige, oksygenfattige sedimenter, noe som ga en naturlig beskyttelse.

Innsikt i fortiden

Forskningen, nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Ecology & Evolution, viser at Schöninger-hestene tilhører en slekt som regnes som opphavet til alle moderne hester. Denne analysen kan ikke bare klargjøre historiske data om "Equus mosbachensis", men også kaste lys over slektstreet til moderne hester og spore migrasjonen til disse dyrene fra Nord-Amerika til Eurasia. To store migrasjonsbølger - den ene for rundt 2,6 millioner år siden og den andre for 900 000 til 800 000 år siden - er nå dokumentert.

De genetiske restene, som ble oppdaget under friluftsforhold i en tidligere brunkulldagbruddsgruve, utvider det nåværende gapet i kunnskap om hestenes utvikling. Schöningen-funnene representerer et vendepunkt i forskningen fordi de viser at gammelt DNA kan overleve selv i ugunstige miljøer. Dette åpner for nye muligheter for å utforske det genetiske mangfoldet til tidligere dyrearter.

Arkeologisk betydning

Selve Schöningen ligger nær grensen til Sachsen-Anhalt og er kjent for sine arkeologiske funn, som er av sentral betydning for forståelsen av den tidlige menneskeheten. Hvordan Senckenberg.de forklarer, studiet av DNA-et til Schöninger-hestene er et lovende grunnlag for videre forskning innen arkeologi. Beinene til de jaktede dyrene ble funnet i nærheten av trespydene, noe som indikerer deres sentrale rolle som matkilde for tidlige menneskearter.

Schöningen-funnene er av stor betydning ikke bare for vitenskapen. De illustrerer også den lange og begivenhetsrike historien til forholdet mellom mennesker og dyr. Å forstå denne eldgamle forbindelsen kan hjelpe oss å bedre forstå utviklingen av moderne dyrehold og hestenes rolle i forskjellige kulturer. Hvordan zeit.de rapporter viser studien til slutt at vår kunnskap om evolusjon og domestisering av dyr stadig øker og at slike funn gir et verdifullt bidrag til dette.