Oppsiktsvekkende funn i Schögen: 300 000 år gammel heste -DNA oppdaget!
Forskning i Schögen avslører 300 000 år gammel DNA av Equus mosbachensis, og klargjør utviklingen av hestene.

Oppsiktsvekkende funn i Schögen: 300 000 år gammel heste -DNA oppdaget!
Det arkeologiske stedet i Schögen i Nedre Sachsen har blitt rammen for et spektakulært funn de siste dagene. Forskere av Senckenberg Center for Human Evolution og Palaeoenvirth i forbindelse med University of Tübingen har med suksess rekonstruert den genetiske sminken til den utdødde hesten “Equus Mosbachensis”, som representerer enorm fremgang i forskningen på hesteutviklingen. Dette oppsiktsvekkende funnet kommer fra et omtrent 300 000 år gammel utgravningssted, der de eldste kjente jaktvåpnene - trespyd - også ble oppdaget. Over 35 forskjellige typer og hundrevis av utdødde arter av hestelignende mennesker viser mangfoldet i evolusjonshistorien.
Hva gjør dette til å finne så spesielt? Høyt News38.de Schöninger -DNA regnes som det eldste kjente genetiske materialet som noen gang har blitt isolert under åpne friluftsforhold. Så langt den vitenskapelige antagelsen om at DNA bare kunne overleve opptil 240 000 år utenfor huler eller permafrost. I Schögen fant forskerne imidlertid at restene ble lagret i permanent fuktige, lav -oksygen -sedimenter som forårsaket naturlig beskyttelse.
Innsikt i fortiden
Forskningen, som nylig ble publisert i det anerkjente magasinet "Nature Ecology & Evolution", viser at Schögenen -hestene tilhører en linje som regnes som opprinnelsen til alle moderne hester. Denne analysen kan ikke bare tydeliggjøre historiske data om "equus mosbachensis", men også belyse slektstreet til moderne hester og forstå migrasjonen av disse dyrene fra Nord -Amerika til Eurasia. To store bølger med migrasjon - en for rundt 2,6 millioner år siden og de andre 900 000 til 800 000 år siden - har nå vært okkupert.
Det genetiske rester, som ble oppdaget under åpne -luftforhold i en tidligere lignittgruvedrift, utvider tidligere kunnskapsgap i utviklingen av hestene. Schöninger finner representerer et vendepunkt i forskning, siden de viser at gammelt DNA også kan overleve i ugunstige funnmiljøer. Dette åpner for nye muligheter for å utforske det genetiske mangfoldet av tidligere dyrearter.
Arkeologisk betydning
Schögen selv er nær grensen til Sachsen-Anhalt og er kjent for sine arkeologiske funn, som er av sentral betydning for å forstå tidlig menneskehet. Hvordan Fieldsberg.de Forklarer at undersøkelsen av DNA fra Schöninger hester er et lovende grunnlag for videre forskning innen arkeologi. Benene til dyrene som ble drept ble funnet i nærheten av trespydet, noe som indikerer deres sentrale rolle som matkilde for tidlige menneskelige arter.
Schöninger finner er ikke bare av stor betydning for vitenskapen. De illustrerer også den lange og begivenhetsrike historien til forholdet mellom mennesker og dyr. Å forstå denne gamle forbindelsen kan hjelpe oss med å forstå utviklingen av moderne dyrehold og hesters rolle i forskjellige kulturer. Hvordan Zeit.de Rapporter, etterforskningen viser til slutt også at vår kunnskap om evolusjon og domestisering av dyr vokser jevnlig og slike funn gir et verdifullt bidrag.