Grunnskolereformen: Nye læreplaner og gamle eksamensoppgaver!

Grunnskolereformen: Nye læreplaner og gamle eksamensoppgaver!

I august 2023 ble de første utkastene til en omfattende reform av grunnskolens læreplaner presentert, som ble grundig utviklet av ekspertgrupper. Målet med denne reformen, som skolemonitor.dk rapporterer, er å berike undervisningen og skape mer rom for dybde og variasjon. Dette er ment å øke studentengasjementet og muliggjøre en bedre balanse mellom teoretisk og praktisk læringsinnhold.

Kunnskapsminister Mattias Tesfaye har allerede invitert relevante parter til en statusoppdatering for å gi informasjon om fremdriften. Dette skoleåret skal de nye læreplanene prøves ut i utvalgte skoler, med mål om å implementere de endelige læreplanene for skoleåret 2027/2028 innen utgangen av 2026. Tilbakemeldingene på reformen, særlig om inkludering av relevante aktører og politisk støtte, har vært gjennomgående positive.

Utfordringer og kritikk

Til tross for den positive utviklingen er det også kritiske røster. Det kritiseres at slutteksamenene ikke blir grunnleggende reformert. Kun antall eksamener reduseres fra åtte til seks. Disse eksamenene fortsetter å fokusere på grunnleggende ferdigheter, noe som fører til at mange lærere fokuserer på læringen på eksamenene – et fenomen kjent som «undervisning på prøve».

Kritikken fortsetter: Dagens eksamen fremmer ikke ønsket fagstoff og strider mot den praktiske orienteringen til de nyutformede læreplanene. Det hevdes at reformen kan mislykkes i sjette form dersom det ikke blir endringer i eksamenskravene. Mens frittstående skoler har større muligheter til å prøve ut alternative eksamensformer som tverrfaglige prosjekter, er flertallet av skolene fortsatt avhengige av tradisjonelle eksamensformer.

Forskning og evaluering

Parallelt med reformen undersøker Universitetet i Oslo effektene av læreplanfornyelse i et langsiktig forskningsprosjekt. Dette prosjektet, som går fra 2019 til 2025, tar for seg flere tematiske områder. Dette inkluderer prosessene for å etablere den nye læreplanen, kvaliteten på støtteressursene og innvirkningen på skolepraksis og elevenes læring.

Prosjektet er delt inn i fire arbeidspakker, som blant annet omhandler utvikling av den nye læreplanen og analyse av funksjonen som kontroll- og arbeidsdokument. Et viktig poeng er også å vurdere hvordan reformen påvirker læreres og elevers holdninger til kunnskap og læring. Fokus er på dypere læring og tverrfaglige temaer som demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling samt helsefremming og livsledelse.

Resultatene av denne omfattende evalueringen er ikke bare viktige for beslutningstakere, men gir også verdifull innsikt for skolens praksis og elevenes læring. Denne analysen kan bidra til bedre å nå målene fastsatt i reformen og til å forbedre kvaliteten på utdanningen på en bærekraftig måte.

I et forsøk utført av STUK skolemyndighet, prøves praktisk muntlig eksamen i fagene dansk og matematikk. Resultatene av dette prosjektet skal være tilgjengelige innen 2026 og kan potensielt gi ny drivkraft for eksamensformatene.

Diskusjonen om behovet for å teste elevene i relevante ferdigheter fremfor i meningsløse prøver er nå blitt et sentralt punkt i utdanningsdebatten. Det gjenstår å se om reformen vil ha ønsket effekt på utdanningssystemene og hvordan den vil vise seg i praksis.