Feirer mangfoldet: Duisburgs kirker kjemper mot et underskudd på 800 000 euro!
Duisburg synode planlegger tiltak for økonomisk omstilling og fremmer mangfold og sosialt samhold i regionen.

Feirer mangfoldet: Duisburgs kirker kjemper mot et underskudd på 800 000 euro!
De nåværende utfordringene kirkene står overfor når samfunnet endrer seg, er åpenbare. I Duisburg vakte distriktssynoden oppsikt da den enstemmig tildelte revisjonskontrakter for å bekjempe et underskudd på 800 000 euro. Dette underskuddet forventes i løpet av de neste fem årene i oppgaver på tvers av lokalsamfunn. De lokal utvikling ikke bare setter økonomiske ressurser på prøve, men reiser også spørsmål om kirkens rolle i et samfunn i endring.
En rekke tiltak er allerede iverksatt for å møte de økonomiske utfordringene. Kirkemøtet planlegger blant annet sammenslåingssamtaler med nabolandet Dinslaken kirkekrets og et samlet fadderskap for barnehager. I tillegg skal soknepreststillingene reduseres og utdanningssenteret og rådgivningssenteret overføres til diakonalt fadderskap. Forslagene er basert på en omfattende deltakelses- og undersøkelsesprosess som ble gjennomført under tittelen «Working with Less». De konkrete forslagene bør utarbeides av høstsynoden og endelig vedtak vil bli tatt i november.
Sosial endring og tap av innflytelse
Utfordringene for kirken er ikke bare tydelige i Duisburg. Nedgangen i kirkemedlemskap er et stort tema over hele landet. Høyt ZDF Mindre enn 50 prosent av tyskerne er medlemmer av en av de store kirkene, noe som reiser spørsmålet om i hvilken grad sosial samhørighet fortsatt er basert på religiøse verdier. Religionssosiologen Detlef Pollack hevder at selv om mange verdier som solidaritet og empati er kristne, fremmes de også av andre sosiale strukturer som familie og fellesskap.
I tillegg er det tydelig at den katolske kirke sliter med en tillitskrise. Gert Pickel, kirkesosiolog, legger til at nedgangen i medlemstall og religiøsitet siden 1970-tallet representerer en langsiktig utvikling og at overgrepsskandalene bare representerer en del av problemet. Store institusjoner, inkludert kirker, ser ut til å miste betydning ettersom samfunnet søker nye måter å håndtere livskriser på.
Demokratisk støtte og kirkenes rolle
Konsekvensene av medlemsnedgangen er ikke uten innvirkning på frivillig arbeid og sosial deltakelse. Statistikk viser at 50 prosent av kirkens medlemmer melder seg frivillig, mens bare 33 prosent av ikke-kirkelige personer er aktive. Mindre engasjement vil kunne føre til lav interesse for demokratiske prosesser, som igjen kan påvirke sosial tillit i samfunnet.
For å motvirke denne trenden, foreslår eksperter, som i en MDR-rapport kalt, foreslår å posisjonere kirken som en sentral leverandør av ritualer som trengs av mange mennesker, som bryllup og begravelser. Deltakelsestilbud som ikke nødvendigvis er religiøse vil også kunne bidra til å tiltrekke seg nye medlemmer.
Det gjenstår å se hvilke konkrete tiltak som til slutt vil bli tatt. Den kommende høstsynoden vil gi et betydelig bidrag til å omforme kirkens fremtid i og utenfor Duisburg-området. I tider hvor sosial samhørighet ikke lenger ser ut til å være sikret utelukkende av religiøse institusjoner, er det viktigere enn noen gang å finne nye måter å nå ut til og involvere mennesker i deres lokalsamfunn.