Minnestund i Herne: CDU minnes DDR-opprøret i 1953!

Minnestund i Herne: CDU minnes DDR-opprøret i 1953!

Tirsdag 17. juni 2025 vil CDUs parlamentariske gruppe holde en minnetime i Herne for å minnes de modige menneskene som protesterte for frihet og rettferdighet i DDR 17. juni 1953. Arrangementet finner sted foran Herner rådhus på Friedrich-Ebert-Platz 2 og alle interesserte borgere er rettet mot innbyggere. Bettina Szelag, CDUs ordførerkandidat, holder minnetalen denne dagen. Denne minnetradisjonen er svært viktig i Herne for å holde minnet om ofrene for det folkelige opprøret i live, som halloherne.de rapporterer.

Det folkelige opprøret i DDR begynte som en rasende protest fra arbeidere og utviklet seg raskt til landsomfattende masseprotester da folk gikk ut i gatene mot statens vilkårlighet og undertrykkelse 17. juni 1953. Denne undersøkelsen var den første i sitt slag i Sovjetunionens innflytelsessfære. I lys av den dårlige økonomiske situasjonen og den forestående forsyningskatastrofen, utløst av de store erstatningsutbetalingene til Sovjetunionen og dårlig forvaltning av Socialist Unity Party (SED), var folk mer enn klare til å stå opp for rettighetene sine, rapporterer Federal Agency for Civic Utdanning.

Årsaker og forløp til opprøret

Utløseren for protestene var en 10 prosent økning i arbeidsstandarder vedtatt 28. mai 1953, noe som utløste landsomfattende harme. Allerede 16. juni 1953 samlet rundt 10.000 mennesker seg i Øst-Berlin for å kreve at standardhevingen trekkes tilbake. Siden grunnleggelsen har SED måttet slite med folkelig misnøye og forsyningsmangel. På mindre enn tre uker hadde 182 000 østtyskere allerede flyktet til Forbundsrepublikken, et tegn på den pågående harmen som brøt ut 17. juni, som ndr.de notater.

Om morgenen den 17. juni dannet det seg gigantiske demonstrasjoner i over 700 byer og tettsteder. Med over en million deltakere krevde de ikke bare reversering av økningen i arbeidsstandarder, men også frie valg, avgang av SED-regjeringen og tilbaketrekking av sovjetiske tropper. Spesielt voldelige sammenstøt fant sted i byer som Berlin, Halle og Leipzig, der partihus ble stormet og det brøt ut blodige konfrontasjoner.

Konsekvenser og minnemarkering

SED-regimet svarte på protestene med den mest brutale volden. Samme dag grep sovjetiske tropper inn og erklærte unntakstilstand, som gjaldt i 167 av 217 landlige og urbane distrikter. Minst 55 mennesker ble drept og mange ble arrestert. I løpet av denne tiden ble over 10 000 mennesker fengslet, og det militære rettssystemet dømte rundt 1800 demonstranter innen 1955(bpb.de).

17. juni ble erklært "Dag for tysk enhet" i Forbundsrepublikken Tyskland og er fortsatt en nasjonal minnedag frem til i dag. Selv om den offisielt ble avskaffet som helligdag i 1990, fortsetter den å bli hedret i mange byer med ulike arrangementer og minnekampanjer som den i Herne.

I denne sammenheng er CDUs minnetime i Herne viktig for å holde liv i minnet om motet til menneskene som risikerte livet for frihet og demokrati. Slike hendelser gir muligheten til ikke bare å reflektere over hendelsene i 1953, men også til å tenke på betydningen av frihet og rettferdighet i dag.