Kritikk av kansleren: Merz polariserer med uttalelser om bybildet!
Nettverket mot høyre i bydelen Oberberg kritiserer kansler Merz for hans uttalelser om migrasjon og bybildet.

Kritikk av kansleren: Merz polariserer med uttalelser om bybildet!
Diskusjonen om bybildet i Tyskland blir for tiden undersøkt fra ulike sider, spesielt i forbindelse med migrasjon. I Oberbergischer Kreis er nettverket mot høyresiden kritisk til de siste uttalelsene fra kansler Friedrich Merz, som er knyttet til spørsmålet om migrasjon. Nettverket ser på det som problematisk når Merz beskriver personer med migrasjonshistorikk som en forstyrrende faktor. Denne formuleringen øker polariseringen og styrker rasistiske narrativer, som nettverket understreker i en uttalelse. Diskusjonen ble utløst av Merz mer spesifikke uttalelse om at personer «uten permanent oppholdsstatus, som ikke jobber og ikke følger reglene» utgjør en utfordring for bybildet.
I en tid hvor antallet nye asylsøknader reduseres – Merz rapporterte en reduksjon på 60 prosent fra august 2024 til august 2025 – øker spenningen og frykten blant befolkningen. Kritikere, som lederen av det grønne parti Katharina Dröge, ba om mer anstendighet fra Merz og beskrev kommentarene hans som sårende og diskriminerende. Merz sine uttalelser åpner rom for generaliseringer som bør unngås fordi de undergraver sosial samhørighet. Det kontroversielle begrepet «bybilde» oppfattes som en eufemistisk kode og står i sentrum for den landsomfattende debatten om migrasjon og integrering. Sosiolog Nina Perkowski beskriver dette begrepet som en katalysator for sosial frykt.
Bybilde og sosialt samhold
Sosiale reaksjoner på slike uttalelser er delte og gjenspeiler landets generelle grunnlov. Mens noen ser Merz sine ord og lignende uttalelser fra politikere som en nødvendig anerkjennelse av urbane utfordringer, kritiserer andre det tilhørende stigmaet for migrantmiljøer. Denne språkdebatten forsterkes av det stadig mer tilstedeværende AfD, som får oppslutning i undersøkelser. Kontroversen rundt begrepet "bybilde" fremkaller følelser av fremmedgjøring og usikkerhet, spesielt i urbane sentre som Köln.
Spesielt bemerkelsesverdig er rollen nettverket spiller mot høyresiden. Det er finansiert av non-profit GmbH PariSozial og støttet av en rekke aktører fra kultur, lokalsamfunn og kirker i distriktet. I stedet for å spille folk ut mot hverandre, bør politisk diskurs ta sikte på å styrke samholdet i et mangfoldig samfunn. Tyskland er ikke bare et land med en lang migrasjonshistorie, men også et sted hvor ulike kulturer jobber sammen for å forme bybildet.
Politisk ansvar og utfordringer
Politiske aktører har et ansvar ikke bare for å ivareta trygghet, men også for å søke dialog i vanskelige samfunnsdiskusjoner. Den nåværende utvekslingen om migrasjon, bybilde og sosial samhørighet beroliger ikke bare folks sinn, men reflekterer også endringen i offentlig oppfatning. Frykt for kriminalitet, ikke minst gjennom medieoppslag om flyktninginnvandring, er drevet av politisk språkbruk.
Som det tyske instituttet for økonomiske anliggender (DIW) viser, er frykt for kriminalitet ikke alltid korrelert med faktisk utvikling. I stedet gjør den nåværende diskusjonen det klart at utfordringene er multifaktorielle – knyttet til fattigdom og sosial ulikhet. Politisk språk har ikke bare innflytelse på «bybildet», men kan også ha en varig innflytelse på den sosiale stemningen. Det er derfor avgjørende at stemmer som nettverket mot høyre blir hørt for å fremme en inkluderende og respektfull samtalekultur.