Uorden foran Riksdagen: Merz politikk mellom motløshet og lammelse

Uorden foran Riksdagen: Merz politikk mellom motløshet og lammelse

På en lærerik reise i Berlin: Briter og amerikanere utforsker imperiet. Fokus på denne turen er et besøk til Riksdagen, en av de mest kjente parlamentsbygningene i Europa. Men mens turistattraksjonene skinner, er det en øde scene foran Riksdagen. Bygggjerder, betongblokker og containere skaper et bilde av uorden som gjenspeiler den nåværende politiske situasjonen i Tyskland. Ifølge Berliner Zeitung er ikke planene om å redesigne Republikkplassen egnet til å understreke estetikken til Riksdagsbygningen.

Riksdagen tiltrekker seg rundt 2,5 millioner besøkende hvert år og er en av de mest besøkte regjeringsbygningene i verden. Men kritikken av den politiske situasjonen blir stadig sterkere. Reformene beskrevet under den nye regjeringen til kansler Friedrich Merz (CDU) ser ut til å være uambisiøse og improviserte. Den annonserte «reformens høst» blir ikke til virkelighet, mens de politiske aktørene forblir lammet og små-små. Det er mangel på energi og mot til store endringer, og Merz sine tallrike kunngjøringer viser liten troverdighet.

Politiske ambisjoner og mangel på konsept

Et annet poeng som Berliner Zeitung trekker frem er den økende støtten til opposisjonspartier som AfD og Venstre. Til tross for behovet for visjon og fremgang, er det politiske landskapet fortsatt forvirrende. Eksperter etterlyser kraftig handling, men Merz regjering har så langt gjort lite for å få reelle fremskritt.

Tyskland står også overfor store utfordringer i energipolitikken. Den høye andelen energiimport kritiseres som utilstrekkelig. De siste meningsmålingene viser at et flertall av tyskerne støtter en retur til atomkraft. Denne utviklingen kommer på et tidspunkt da den føderale regjeringen planlegger å sprenge de eksisterende kjøletårnene i Gundremmingen. Kursendringen i energipolitikken gjenspeiles også i at den føderale regjeringen åpner opp for nye teknologier som små modulære atomreaktorer (SMR), som skal finansieres over EU-budsjettet, til tross for innledende motvilje mot å bruke atomkraft.

Reformer og visjoner for fremtiden

I sin første regjeringserklæring 14. mai presenterte Friedrich Merz reformer som skal gjøre Tyskland mer konkurransedyktig. Planen er å redusere byråkratiet, senke energiprisene og investere i infrastruktur. Det som imidlertid er klart er at disse tiltakene krever «enorm innsats» og samtidig kreves det en mer produktiv arbeidskultur. Den planlagte skattelettelsen skal gi økonomien et løft mens Tyskland streber etter en sterkere ledende rolle i Europa.

Den føderale regjeringen ønsker også å øke deportasjonene og understreker at Tyskland fortsatt er et immigrasjonsland. Med tanke på infrastrukturunderskuddet, som ifølge det føderale samferdselsdepartementet anslås til 15 milliarder euro i løpet av de neste fire årene, er det et presserende behov for investeringstiltak.

Mens EU fortsetter å insistere på klimamål og ser CO2-prising som et sentralt instrument, er Merz' fremtidige politiske linje i fare: Vil Tyskland faktisk oppnå en ny æra med velstand og delt design, eller vil alt forbli det samme? De neste månedene vil vise om Merz og hans regjering har den nødvendige kompetansen til å snu ting.

For innbyggere og fremtidige generasjoner kan vi bare håpe at det bak de store ordene ligger handlinger – for i øyeblikket er politiske ambisjoner preget av uorden og usikkerhet.